Svart-hvitt stillbilde fra filmen. Nærbilde av et kvinneansikt.
«Ballet Méchanique», 1924.
Foto: Cinemateket
  • 30. april 2023
  • Cinemateket i Oslo
  • 15.00

Cinemateket og Nasjonalmuseet samarbeider om filmvisninger i forbindelse med museets utstilling «Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner». Filmprogrammet representerer noen av modernismens høydepunkter, hyllet av avantgarden selv.

Den norske kunstneren og designeren Thorvald Hellesen (1888–1937) ble en del av det franske avantgardemiljøet da han flyttet til Paris i 1911. Utstillingen i Nasjonalmuseet tar sikte på å sette Hellesens kunst, som fortsatt er ukjent for mange, på kartet. Den inneholder rundt 70 verk: primært maleri, men også gouacher, tegninger, fransk couture og interiørdesign.

Forestillingene knyttet til utstillingen består av filmer som Hellesen selv kan ha sett i Paris. Først ut er et program som består av de tre franske avantgarde-filmene Ballet mécanique, Entr’acte og Rien que les heures under Oslo stumfilmfestival i slutten av april, deretter vises Marcel L’Herbiers L’inhumaine i mai, og klassikeren Metropolis som stor stumfilmkonsert i august.

Som en del av Oslo stumfilmfestival viser Cinemateket tre franske filmer som representerer noen av modernismens høydepunkter: to eksperimentelle kortfilmer og en storbysymfoni fra Paris. Filmene akkompagneres av Håvard Gressum Antonsen på piano. 

«Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner» vises i perioden 31. mars–20. august 2023. Mer om utstillingen her.

Kortfilmprogram under Oslo stumfilmfestival

Ballet mécanique
Regi: Fernand Léger og Dudley Murphy
Frankrike 1924
35mm, 19min

Ballet mécanique er en film av den franske maleren Fernand Léger og den amerikanske filmskaperen Dudley Murphy. Man Ray skal også ha vært involvert i prosessen, og Kiki, den berømte parisiske modellen han ofte brukte, opptrer i filmen. Ballet mécanique er en ikke-narrativ kubistisk lek med eksperimentelle klipp og bildekomposisjoner. Det er lett å kjenne igjen Légers stil og komposisjoner fra maleriene hans fra samme periode.
Filmen skulle opprinnelig ha musikk skrevet av George Antheil, men etter noen uenigheter skilte filmregissørene og komponisten lag, og musikken er nå et frittstående verk med samme navn på rundt 30 minutter, altså over ti minutter lengre enn filmen.

Entr’acte
Regi: René Clair
Frankrike 1924
35mm, 20min

Entr’acte betyr mellom aktene, og er en dadaistisk film, laget for dansekompaniet Ballets Suédois som pauseinnslag i deres oppsetting av Relâche. Det var kubisten og poeten Francis Picabia som stod bak ballettforestillingen Relâche, der Erik Satie hadde skrevet musikken. Picabia ba den innovative filmskaperen René Clair regissere kortfilmen, og han fylte den med stilistiske krumspring som stop motion, slow motion, baklengs-film, ulike klippeteknikker og dobbelteksponeringer. Danseren Jean Börlin og kunstnerne Marcel Duchamp og Man Ray dukker opp på lerretet. Handlingen er ikke enkel å oppsummere, men inkluderer blant annet en kanon, en ballettdanser, sjakk-spillere og en kiste på rømmen.

Rien que les heures
Alberto Cavalcanti
Frankrike 1926
DCP, 46min

Rien que les heures er en en storby-symfoni, en sjanger det fins flere kjente eksempler på i stumfilmperioden, som Berlin: en storbysymfoni av Walter Ruttmann, Manhattan av Paul Strand og Charles Sheeler, og Dziga Vertovs Mannen med filmkameraet.
Den brasilianske filmskaperen, arkitekten og scenografen Cavalcanti blander dokumentariske og dramatiserte scener i en fascinerende og poetisk collage. Filmen er en hyllest til Paris, 24 timer fortalt på 45 minutter, men også: en skildring av å være fattig og arbeidsløs i en av verdens vakreste byer.