Til ‹‹Jeg kaller det kunst›› stiller Inger Bruun (f. 1942) ut både skulpturer og veggarbeid. Verkene kjennetegnes av kombinasjonen av dynamisk bruk av primærfarger, og geometriske former som går inn i andre former og farger. Det er en kontrollert, men rytmisk improvisasjon, kanskje påvirket av hennes bakgrunn som billedkunstner og arkitekt?