Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg

Trykking av bøker foregikk ganske annerledes for 150 år siden. Først måtte tegningene gjerne tegnes i samme størrelse som illustrasjonen skulle ha i boka. Streken måtte tilpasses reproduksjonsmåten. Man brukte gjerne pennesplitt dyppet i blekk. Pennestreken egnet seg bra når tegningen skulle overføres til treplate. 

Overføringen til xylografi eller trestikk kunne enten foregå manuelt ved at man tegnet en speilvendt kopi av tegningen på treplatens overflate eller fotografisk ved at treplaten ble dekket med et fotografisk emulsjonslag og eksponert gjennom et negativ av tegningen.  

Deretter ble motivet skåret ut (speilvendt) i treplaten for hånd før det ble trykket sammen med teksten. Det var dyktige og profesjonelle xylografer som gjorde skjærejobben. I flere av illustrasjonene kan du også se xylografens signatur i tillegg til kunstnerens. Frederik Hendriksen var en av xylografene. Kun noen få av disse xylografiplatene er bevart i dag. De befinner seg i boksamlingen til Oslo Katedralskole, og Nasjonalmuseet har fått låne tre av dem.