Tegning av et stort indre rom med trapper og overganger og små mennesker som beveger seg rundt.
Giovanni Battista Piranesi, «Imaginære fengsler X» (utsnitt), 1745 (plate) / 1760–1775 (trykk).
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
  • 8. september 2022–8. januar 2023
  • Nasjonalmuseet

Piranesi har med sine arkitekturfantasier og fengselsscener inspirert kunstnere, arkitekter, filmskapere, forfattere og filosofer helt til vår tid. Med utstillingen «Piranesi og det moderne» presenterer Nasjonalmuseet en rekke av Piranesis verk fra 1700-tallet, og viser forbindelser til moderne kultur på tvers av kunstarter og medier.

Den italienske kunstneren Giovanni Battista Piranesi (1720–1778) er mest kjent for sine etsninger der han fremstiller fantasirike byutsikter, bygninger og fengselsscener. Piranesis visjoner har hatt stor påvirkning på moderne fotografi, film, maleri, litteratur og arkitektur.

Giovanni Battista Piranesi, «Imaginære fengsler V», antagelig 1745 (plate) / 1760–1775 (trykk)
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Metropolis (1927) av Fritz Lang er et eksempel på Piranesis innflytelse på science fiction-sjangeren. Plakat av Boris Bilinsky.

Piranesi var arkitekt, grafiker, arkeolog, forfatter, scenograf, møbeldesigner, antikvitets- og kunsthandler og en av 1700-tallets mest markante personligheter.

Men han har satt dype spor også i ettertiden. Innflytelsen fra 1700-tallsmesteren har hatt betydning for de ulike fagfeltenes forståelse av det moderne.

...the Prisons are remarkable as being the nearest eighteenth-century approach to abstract art

Aldous Huxley, Prisons, 1949

Basert på Nasjonalmuseets egen samling og innlånte verk spenner utstillingen «Piranesi og det moderne» over ulike perioder og fagfelt. Utstillingen vil vise verk fra 1700-tallet til i dag; grafikk, maleri, tegning, fotografi, skulptur, bøker, arkitekturmodeller, arkitekturtegninger, kobberplater og film vil sidestilles.