Louise Bourgeois. Imaginære samtaler

Louise Bourgeois ble født i Frankrike i 1911. Hun studerte først matematikk, men begynte snart å interessere seg for kunst, og var blant annet elev av maleren Fernand Léger. I 1938 giftet hun seg med en amerikansk kunsthistoriker og flyttet til New York. Fra 1940-tallet og gjennom de neste tiårene utforsket hun stadig nye materialer og teknikker. Gjennombruddet kom først med en retrospektiv utstilling på Museum of Modern Art i New York i 1982, da Bourgeois var 71 år.  
 
Bourgeois blir sett på som en outsider i kunsten. Tolkningene handler ofte om individet Bourgeois og er i stor grad isolert fra kunsthistorien og andre fortellinger. Imaginære samtaler er den første utstillingen i stor skala som forsøker å bryte med det etablerte bildet av Bourgeois.  
 
Utstillingen viser i stedet en kunstner som gjennom hele karrieren var opptatt av de kunstneriske og samfunnsmessige endringene som preget samtiden, som framstillinger av kroppen på 1960-tallet, feminisme på 1970-tallet og AIDS-epidemien på 1980- og -90-tallet. Temaer som ensomhet, kjærlighet, sykdom, seksualitet og kjønnsroller var noe Bourgeois delte med mange andre kunstnere. Disse fellestrekkene er temaer for møter mellom Bourgeois og andre kunstnere i utstillingen. 

Bourgeois var opptatt av arkitektur. Huset ble et symbolsk rom, noe som er tydelig i serien med installasjoner som kalles Celle. Cellene er som teaterscener, der publikum står på utsiden og kikker inn på skulpturer, klær, møbler og andre hverdagsobjekter, eller går inn i selve cellen.
 
Inspirasjonen fra arkitektur er også synlig i malerier som Femme Maison (1946–1947), og i selvportrettene fra samme tid, som forestiller kunstneren på taket av høye hus. Personages-serien, skulpturer i tre som kan minne om totempæler, er inspirert av skyskraperne i New York. 

På 1960- og 70- utforsket mange feministiske kunstnerne, som Lynda Benglis, Eva Hesse, Yayoi Kusama, Marisa Merz, Senga Nengudi og Alia Szapocznikov, sider ved kvinnekroppen som mange så på som urene eller upassende å vise fram offentlig. På samme tid laget Bourgeois bur-lignende skulpturer av lateks og leire. Overflatene er upolerte og kan virke uferdige. De kan minne om noe organisk, kroppslig og noen ganger om innvoller eller ekskrementer.

Bourgeois startet med å male stilleben og portretter i Paris i 1930-årene. I 1970-årene gikk hun rundt i New York ikledd et eget kunstverk som bestod av et lateksskall som forestilte pupper. Hun var på denne tiden en uttalt feminist og kjempet for rettighetene til andre kunstnere som var kvinner og for deres bruk av eksplisitt seksuelle motiver. Hun ble hyllet av andre feministiske kunstnere.

På slutten av 1980-tallet begynte Bourgeois å arrangere «søndagssalonger», hvor hun ukentlig møtte unge kunstnere til samtale hjemme hos seg. For andre kunstere var det stort å inviteres til de legendariske salongene.

Du er velkommen til Nasjonalmuseets egne, spesialbyggede versjon av Bourgeois’ salong i utstillingen. Her kan du oppleve unikt og sjeldent videomateriale fra Bourgeois’ egne salonger. Du kan også delta i samtaler og kreative verksteder i salongen. 

Marit Følstad og Lars Elling er to kunstnere som besøkte Bourgeois i salongen i New York. 6. juni vil de fortelle om sine uforglemmelige møter med en av 1900-tallets største kunstnere. Motekjenner Elise By Olsen og journalist Charlie Porter skal se nærmere på Bourgeois i et moteperspektiv 20. mai. Kunstner Jennie Bringaker inviterer også til salongsamtale i utstillingsperioden. 

I løpet av utstillingsperioden blir det også kreative skulpturverksted for barn, hvor dere bygger deres egne Personages-skulpturer. Blikkåpner Oslo vil også invitere til tekstilkollasj-verksted for ungdom i utstillingen. Se arrangementsprogrammet lenger ned på denne siden.

Louise Bourgeois. Imaginære samtaler er kuratert av seniorkurator i Nasjonalmuseet, Andrea Kroksnes, og ekstern kurator Briony Fer. Utstillingen er et samarbeid med The Easton Foundation og er støttet av Sparebankstiftelsen DNB. Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen DNB har i flere år samarbeidet om formidling av Louise Bourgeois i Norge, blant annet gjennom langtidsdeponering av viktige Bourgeois-verk i Nasjonalmuseets samling.