Louise Bourgeois (1911–2010) nektet å slå seg til ro med et fast uttrykk, og hadde en variasjon i stiler og teknikker som få andre kunstnere kan måle seg med. I utstillingen Imaginære samtaler kan du bli kjent med den fransk-amerikanske kunstneren i møter med 50 andre kunstnere. Noen av disse møtene fant faktisk sted i løpet av Bourgeois' nesten 100 år lange liv, andre møter iscenesettes i utstillingen. Dette er den første omfattende presentasjonen av Bourgeois i Norge på over 20 år.
Utstillingen viser verk fra hele kunstnerskapet til Bourgeois, fra malerier og trykk fra 1940-tallet, til de mer kjente «cellene» hun laget i sine siste tiår. I Imaginære samtaler får du også oppleve kunstverk av blant andre Edvard Munch, Marie Laurencin, Pablo Picasso, Alberto Giacometti, Arshile Gorky, Louise Nevelson, Senga Nengudi, Alina Szapocznikow, Seni Awa Camara, Nan Goldin, Robert Gober og Rosemarie Trockel. Mange av verkene vises i Norge for aller første gang.
Bli klokere på Bourgeois med Nasjonalmuseets audioguide
Louise Bourgeois, «Spider», 1997, Collection The Easton Foundation. Foto: Maximilian Geuter © The Easton Foundation/BONO, Oslo 2023
Louise Bourgeois, «The Destruction of the Father», 1974–2017, Glenstone Foundation © The Easton Foundation/BONO, Oslo 2023
Louise Bourgeois, «St. Sébastienne», 1947, Collection The Easton Foundation. Foto: Christopher Burke © The Easton Foundation/BONO, Oslo 2023
Fra Paris til New York
Louise Bourgeois ble født i Frankrike i 1911. Hun studerte først matematikk, men begynte snart å interessere seg for kunst, og var blant annet elev av maleren Fernand Léger. I 1938 giftet hun seg med en amerikansk kunsthistoriker og flyttet til New York. Fra 1940-tallet og gjennom de neste tiårene utforsket hun stadig nye materialer og teknikker. Gjennombruddet kom først med en retrospektiv utstilling på Museum of Modern Art i New York i 1982, da Bourgeois var 71 år.
Bourgeois blir sett på som en outsider i kunsten. Tolkningene handler ofte om individet Bourgeois og er i stor grad isolert fra kunsthistorien og andre fortellinger. Imaginære samtaler er den første utstillingen i stor skala som forsøker å bryte med det etablerte bildet av Bourgeois.
Utstillingen viser i stedet en kunstner som gjennom hele karrieren var opptatt av de kunstneriske og samfunnsmessige endringene som preget samtiden, som framstillinger av kroppen på 1960-tallet, feminisme på 1970-tallet og AIDS-epidemien på 1980- og -90-tallet. Temaer som ensomhet, kjærlighet, sykdom, seksualitet og kjønnsroller var noe Bourgeois delte med mange andre kunstnere. Disse fellestrekkene er temaer for møter mellom Bourgeois og andre kunstnere i utstillingen.
Louise Bourgeois fotografert i sitt hjem i New York City i 1965, med flere av sine «Personage-skulpturer», blant annet «Femme Volage». © The Easton Foundation/BONO, Oslo 2023
Louise Bourgeois i studio i Brooklyn, New York I 1993, foran «Sainte Sebastiene» (1992). Foto: Philipp Hugues Bonan, courtesy The Easton Foundation © The Easton Foundation/BONO, Oslo 2023
Louise Bourgeois ikledd sin lateks-skulptur «Avenza» (1968–1969) i 1975. Skulpturen ble senere en del av performancen «Confrontation» (1978). Foto: Mark Setteducati © The Easton Foundation/BONO, Oslo 2023
Hylende husmødre, husarrest og skyskrapere
Bourgeois var opptatt av arkitektur. Huset ble et symbolsk rom, noe som er tydelig i serien med installasjoner som kalles Celle. Cellene er som teaterscener, der publikum står på utsiden og kikker inn på skulpturer, klær, møbler og andre hverdagsobjekter, eller går inn i selve cellen.
Inspirasjonen fra arkitektur er også synlig i malerier som Femme Maison (1946–1947), og i selvportrettene fra samme tid, som forestiller kunstneren på taket av høye hus. Personages-serien, skulpturer i tre som kan minne om totempæler, er inspirert av skyskraperne i New York.
Louise Bourgeois, «Celle VIII», 1998. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli © The Easton Foundation/BONO, Oslo 2023
Louise Bourgeois, «Celle VIII», 1998. Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik © The Easton Foundation/BONO, Oslo 2023
Feministisk kunstner
På 1960- og 70- utforsket mange feministiske kunstnerne, som Lynda Benglis, Eva Hesse, Yayoi Kusama, Marisa Merz, Senga Nengudi og Alia Szapocznikov, sider ved kvinnekroppen som mange så på som urene eller upassende å vise fram offentlig. På samme tid laget Bourgeois bur-lignende skulpturer av lateks og leire. Overflatene er upolerte og kan virke uferdige. De kan minne om noe organisk, kroppslig og noen ganger om innvoller eller ekskrementer.
Bourgeois startet med å male stilleben og portretter i Paris i 1930-årene. I 1970-årene gikk hun rundt i New York ikledd et eget kunstverk som bestod av et lateksskall som forestilte pupper. Hun var på denne tiden en uttalt feminist og kjempet for rettighetene til andre kunstnere som var kvinner og for deres bruk av eksplisitt seksuelle motiver. Hun ble hyllet av andre feministiske kunstnere.
Andre kunstnere i utstillingen:
ACT UP, Anu Põder, Diane Arbus, Hans Arp, Francis Bacon, Alvin Baltrop, Phyllida Barlow, Lynda Benglis, Joseph Beuys, Pierre Bonnard, André Breton, Seni Awa Camara, Rebecca Campeau, Helen Chadwick, Constantin Brâncuși, Marcel Duchamp, Mary Beth Edelson, Louis Michel Eilshemius, Alberto Giacometti, Robert Gober, Nan Goldin, Arshile Gorky, Eva Hesse, Roni Horn, Ewa Jaroszyńska, Yayoi Kusama, Wifredo Lam, Marie Laurencin, Leonilson, Anna Maria Maiolino, Man Ray, Sonja Ferlov Mancoba, Robert Mapplethorpe, Ana Mendieta, Marisa Merz, Edvard Munch, Dora Maar, Senga Nengudi, Louise Nevelson, Pablo Picasso, Carol Rama, Auguste Rodin, Nancy Spero, Alina Szapocznikow, Dorothea Tanning, Rosemarie Trockel og David Wojnarowicz.
Salongen
På begynnelse av 1990-tallet begynte Bourgeois å arrangere «søndagssalonger», hvor hun ukentlig møtte unge kunstnere til samtale hjemme hos seg. For andre kunstere var det stort å inviteres til de legendariske salongene.
Du er velkommen til Nasjonalmuseets egne, spesialbyggede versjon av Bourgeois’ salong i utstillingen. Her kan du oppleve unikt og sjeldent videomateriale fra Bourgeois’ egne salonger. Du kan også delta i samtaler og kreative verksteder i salongen.
Marit Følstad og Lars Elling er to kunstnere som besøkte Bourgeois i salongen i New York. 6. juni vil de fortelle om sine uforglemmelige møter med en av 1900-tallets største kunstnere. Motekjenner Elise By Olsen og journalist Charlie Porter skal se nærmere på Bourgeois i et moteperspektiv 20. mai. Kunstner Jennie Bringaker inviterer også til salongsamtale i utstillingsperioden.
I løpet av utstillingsperioden blir det også kreative skulpturverksted for barn, hvor dere bygger deres egne Personages-skulpturer. Blikkåpner Oslo vil også invitere til tekstilkollasj-verksted for ungdom i utstillingen. 23. mai kan du se den Oscarnominerte dokumentarfilmen All the Beauty & the Bloodshed, hvor seeren følger en av verdens mest anerkjente fotokunstnere, Nan Goldin, i kampen for å ansvarliggjøre legemiddelselskapene i den pågående opioid-krisen i USA. Se hele arrangementsprogrammet lenger ned på denne siden.
Louise Bourgeois, «The Couple», 2003, i Ekebergparken i Oslo. Foto: Agnete Brun © The Easton Foundation/BONO, Oslo 2023
Louise Bourgeois, «Maman», 1999. Foto: Chuck Heiney © The Easton Foundation/BONO, Oslo 2023
Detalj fra heksemonumentet i Vardø. Foto: Knut Åserud / Vardø museum
Edderkopper og hekser
I løpet av utstillingsperioden kan du se den gigantiske edderkoppskulpturen Maman (1999) i Slottsparken, en kort gåtur fra Nasjonalmuseet. Du kan også oppleve en annen av Bourgeois sine edderkopp-installasjoner, Spider, i utstillingen i Lyshallen.
Du finner også skulpturer av Bourgeois på Tjuvholmen og i Ekebergparken i Oslo. I 2010 laget Bourgeois heksemonumentet The Damned, the Possessed and the Beloved, sammen med den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor og den norske historikeren Liv Helene Willumsen. Monumentet befinner seg i Vardø og er til minne om ofrene for hekseprosessene på 1600-tallet i Finnmark. Finnmark er det fylket i Norge der det ble avsagt flest dødsdommer over påståtte hekser. Heksemonumentet er plassert på Steilneset i Vardø, hvor 91 mennesker ble brent på bålet.
Utforsk utstillingen i 3D
Presseomtale
– Vårens mest fascinerende utstilling.
– Både presentasjonen og den innholdsmettede katalogen representerer et steg fremover for det nye museet.
– Rett og slett et strålende stykke kuratorarbeid!
– Denne utstillingen utvider vår kunnskap og forståelse av et kunstnerskap som både er komplekst og som går direkte inn i kjernen av de sammensatte følelsene som følger med det å være et menneske.
– Til tross for mange inntrykk på tvers av epoker og stilarter, er det kuratoriske konseptet sterkt gjennom hele utstillingen.
Louise Bourgeois. Imaginære samtaler er kuratert av seniorkurator i Nasjonalmuseet, Andrea Kroksnes, og ekstern kurator Briony Fer. Utstillingen er et samarbeid med The Easton Foundation og er støttet av Sparebankstiftelsen DNB. Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen DNB har i flere år samarbeidet om formidling av Louise Bourgeois i Norge, blant annet gjennom langtidsdeponering av viktige Bourgeois-verk i Nasjonalmuseets samling.
Bilder i video i header:
Louise Bourgeois, Spider, 1997, Collection Easton Foundation. Foto: Maximillian Geuter © The Easton Foundation / BONO, Oslo 2023
Louise Bourgeois i studio i Brooklyn i New York i 1993, foran Saint Sebastiene (1992). Foto: Philipp Hugues Bonan. Courtesy of The Easton Foundation © The Easton Foundation / BONO, Oslo 2023
Louise Bourgeois, Celle VIII, 1998, Collection Easton Foundation. Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik © The Easton Foundation / BONO, Oslo 2023
Louise Bourgeois ikledd sin lateks-skulptur Avenza (1968–69) i 1975. Foto: Mark Setteducati © The Easton Foundation / BONO, Oslo 2023
Louise Bourgeois, The Destruction of the Father, 1974–2017. Glenstone Foundation © The Easton Foundation / BONO, Oslo 2023
Louise Bourgeois fotografert i sitt hjem i New York i 1965, med flere av sine Personages-skulpturer, blant annet Femme Volage. © The Easton Foundation / BONO, Oslo 2023
