Bruk menyen for å hoppe mellom forskjellige undertema
Wilhelm von Hanno (1826–1882)
Von Hanno var opprinnelig fra Tyskland, men innvandret til Norge som nyutdannet. Han virket både som steinhugger, tegner og arkitekt. Han hadde studert under arkitekturmaleren Martin Gensler, og von Hanno drev selv en tegneskole som var et viktig tilskudd til kunst- og arkitekturutdanningen i Christiania. Han var også mannen bak «posthornfrimerket», som ble tegnet i 1871 og fortsatt er i bruk.
Mellom 1853 og 1864 var von Hanno i kompaniskap med Heinrich Ernst Schirmer (1814–1887), en annen tysk innvandrer som ble en av 1800-tallets viktigste arkitekter. Det er oftest i forbindelse med dette samarbeidet at von Hanno omtales, men utstillingen vektlegger tre verk som faller utenfor dette: Trefoldighetskirken (1849–58), Grønland kirke, med de omkringliggende bygningene Grønland skole, brannvakt og politistasjon (1864–69) og Norges Geografiske oppmåling (1876–79) ved Slottsparken.
Gjennom flere gaver og innkjøp de siste årene, har Nasjonalmuseet bygget opp en samling med både arkitektoniske tegninger og skissebøker fra von Hannos virke.
Kartet gir en veiviser til von Hannos prosjekter i Christiania.
Trefoldighetskirken
Bli med Eilif Salemonsen, samlingsmedarbeider i Nasjonalmuseet, opp i kuppelen i Trefoldighetskirken.
Von Hanno ga form til både interiør og absolutt alt inventar: lamper, dørvridere, prekestolen, orgelhuset, alteret, kirkesølvet og løvehodene på inngangsdørene. Mange av søylenes ulike bladkapiteler hadde han ikke bare tegnet, men også hugget ut selv. Han hadde et steinhuggerverksted rett bak byggeplassen.
Trefoldighetskirken ble høytidelig innviet med prosesjon fra Vår Frelsers kirke. Da var bygningen så preget av von Hannos arbeid at den måtte krediteres både ham og Chateauneuf.
Eilif Salemonsen, samlingsmedarbeider i Nasjonalmuseet, ser nærmere på altertavlen i Trefoldighetskirken, der Adolph Tidemand har forvandlet Jordanelven om til en norsk fjellbekk.
Bybrannen i 1858
Illustreret Nyhedsblad 18. april 1858: «Branden i Christiania den 14de April»
Onsdagen den 14de April er Christiania overgaaet en Ildsvaade, hvis Mage ikke kan opvises i de sidste 150 Aar. I Løbet af mindre end et halvt Døgn blev halvtredie af Byens største og bedste Kvartaler forvandlede til en rygende Gruushob. Værdier, som man vel kan anslaa til en Million Speciedaler, vare i denne korte Tid tilintetgjorte, uden at Ødelæggelsen endda kunde ansees for standset; tvertimod treuede den fremdeles med at tage en endnu mere foruroligende Retning; først efter henvend et Døgns Forløb, fuldt af Anstrængelse, Tvivl og Ængstelse, var man saavidt Elementets Herre, at Frygten for videre Farer kunde opgives.
[…]
Brandtomternes Ruiner, som Solen endnu under selve Branden beskinnede, frembyde et mærkeligt Skue: utallige Skeletter af truende Skorstene, mørke underjordiske Huler, der fra Brændende Kjældere endnu udsende sine sorte Røgskyer, ved siden af Mure og Søiler i en saa ædel Stiil, at de give Indtrykket af ærværdige Rester fra en Oldtidstad.
[…]
Vi give her en Plan over de brændte Kvartaler tilligemed en Scene fra Branden, og forbeholde os i næste Nummer at give et større Billede fra den interessanteste Deel af Brandtomten.
Illustreret Nyhedsblad 9. mai 1858:
Ruiner fra Branden i Christiania den 14de April (Peter Petersens Gaard, seet indenfra. Efter Tegning af Architekt von Hanno).
Hjemme hos von Hanno
von Hannos frie bruk av stilhistorien kan også ses i hans eget atelier, et lite kapell-lignende mursteinshus. Over døren hugget han inn visdomsordene «Allen zu gefallen ist unmöglich» – det er umulig å gjøre alle til lags.
Akkurat når han bygde atelieret er litt usikkert, men det må ha vært mellom 1853, da han kjøpte et hus i St. Olavs gate 28–30, og 1861, som er dateringen på denne akvarellen.
Atelieret ses til høyre for hovedhuset på fotografiet under. von Hanno sto altså på den overgrodde verandaen og tegnet.
Fotografiene fra interiøret i von Hanno-hjemmet er fra 1890-tallet, etter at von Hanno var død, og rett før huset ble revet. Legg merke til all arkitekturen på veggene.
Atelieret ble flyttet til bakgården i St. Olavs gate 7, hvor det står ennå.
Bli med Eilif Salemonsen, samlingsmedarbeider i Nasjonalmuseet, til von Hannos atelier i St. Olavs gate i Oslo.
Grønland
Grønland ble innlemmet i Christiania i 1859, og denne nye bydelen måtte ha offentlige bygninger. Det ble bestemt å bygge brann- og politistasjon, skole og kirke. En samlet konkurranse for alle tre bygningene ble utlyst i 1864. Von Hanno og Schirmer leverte hvert sitt utkast, noe som markerte slutten på det lange samarbeidet deres.
I pressen mente flere debattanter at langkirketypen var utviklet for katolsk liturgi med rituelle prosesjoner og et sterkt skille mellom menighet og prest. I en sentralkirke (slik som Trefoldighetskirken) ble menigheten samlet rundt prekenen, noe mange mente var mer passende for protestantiske kirker. Likevel, von Hanno ble erklært som vinner i 1865.
I Trefoldighetskirken i snø hadde von Hanno skissert omkringliggende bebyggelse som en ramme for kirken, i harmoniserende skala, stil og materialer. På Grønland fikk han gjennomført et slikt helhetlig bygningsmiljø; en idyllisk landsbyaktig gruppering fullstendig dominert av det høye kirketårnet.
Kirken ble påbegynt i 1866, etter at brannstasjonen og skolen sto ferdige. Kirken er tegnet i en sammensetning av ulike stiler og forbilder og er et godt eksempel på von Hannos eksperimentelle og frie holdning til bruk av historiske stilarter.
Norges geografiske oppmåling
Allerede tidlig i 1850-årene ble det foreslått å oppføre egen en bygning for Riksarkivet og Norges Geografiske Opmaaling på Tullinløkka. Tre arkitekter, blant dem von Hanno, ble invitert til å levere utkast.
