– Kunst kan være hva som helst, det må ikke bare være et maleri. For meg er musikk, gaming og klær også kunst. Jeg føler at jeg har kunst rundt meg hele tiden, og jeg er veldig glad for at det finnes.
E-sportutøver Emil «Nyhrox» Pedersen lever av gaming, og ble i 2019 verdensmester i spillet Fortnite. Selv om det er lenge siden nittenåringen fra Tønsberg har besøkt et museum, forteller han at kunstinteressen er der.
– Jeg synes det er fett at mennesker klarer å uttrykke både følelser og tanker på en måte som gjør at andre kan ta del i det. Selv driver jeg litt med NFT-kunst, som kan være alt fra et bilde til noe bevegelig, eller musikk.
NFT-kunst («non-fungible tokens») er unike, digitale kunstverk. De kan ikke kopieres eller stjeles, da de inneholder en kode som beviser eierskap og originalitet.
– Ikke helt min type stil
Emil kikker nærmere på samtidskunsten. Mellom installasjoner og abstrakt kunst blir han usikker på om han finner noe han liker.
– Denne typen kunst har jeg egentlig aldri satt meg inn i. Når jeg ikke kan se hva det er og når det ikke forestiller noe, får jeg ikke noen «connection» til det. Det er ikke helt min type stil.
Det er jo dette som er så kult med kunst, å få høre historien bak. Da får det så mye mer liv.
Men så får Emil øye på en gammel tredør i det ellers moderne rommet, og leser på etiketten. Døra leder inn i installasjonen Søppelmannen (Mannen som aldri kastet noe), laget av russiske Ilya Kabakov i 1988–1995. Kunstverket forestiller en kommunal fellesleilighet i den tidligere Sovjetunionen, fylt med hundrevis av små gjenstander. Mange av disse er merket med tekster som skaper en fortelling om samlerens liv.
– Dette er jo helt sykt! Det gir mye mer mening når man leser i forkant, og vet at han har spart på ting i mange år og laget kunst av det. Det er gøy å se nærmere på hver ting, og finne ut hvor det er fra. Så mye «random» greier, fra en to år gammel bruskork til noen briller han har lånt og glemt å gi tilbake. Det er jo dette som er så kult med kunst, å få høre historien bak. Da får det så mye mer liv.
I samlingspresentasjonen finner Emil blå drager og hvitt gull. Midt i rommet står et glassmonter med porselen, og på hedersplassen står Dragevasen.
Vasen stammer fra Ming-dynastiet og er laget i 1403–1424. Vasen har en blåmalt drage som motiv. Historien forteller at den tidligere var utlånt til Utenriksdepartementets gjestebolig, hvor den blant annet ble brukt som askebeger.
– Det ser jo ut som en helt vanlig vase? Men så hører man at det bare finnes fire andre i verden, og at man ikke visste hvor verdifull den var. Jeg synes det er gøy å høre sånne historier, da får man et helt annet bilde av kunstverket.
Barndomsminner
I en av museets designsamlinger stopper Emil opp ved et motiv han drar kjensel på. Plakaten Cinemateket Vår 94, laget av Kim Hiorthøy, minner ham om en film fra barndommen.
– Dette er nesten streetkunst, som er kunst jeg liker. Det er så «crazy» på en måte, med tennene og nesa. Det er morsomt å se på, og minner meg om en film som heter «Kurt blir grusom», som jeg så på som kid. Det er gøy når man får sånt ut av kunst.
Koblingen er ikke helt gal. Illustratøren av plakaten har også laget illustrasjonene til Erlend Loes bokserie om nettopp Kurt.
