Min samling: Iman Meskini

Kvinner som kjemper, Edvard Munch og en Nike-hijab. Se skuespiller og foredragsholder Iman Meskinis møte med samlingen i det nye Nasjonalmuseet.

– Ofte tenker man ikke over hvor ting er fra eller hva som er inspirasjonen bak, vi inspireres jo alle av hverandre! Det jeg liker med mangfold er at vi kan hente fram og samle alt det fine ved de ulike kulturene.

Jobber ... Jobber ...

Skuespiller og foredragsholder Iman Meskini har norsk mor og tunisisk far, og som muslim i et ikke-muslimsk land har hun kjent på identitetskriser. Norsk, men likevel har hun ikke alltid følt seg norsk «nok». Nå ser tjuefemåringen annerledes på det. Bakgrunnen har blitt en ressurs.

– Jeg har vokst opp med to kulturer, og jeg er litt begge deler. Jeg har plukket med meg det beste fra begge sider.

– Et rom man må besøke

Iman hadde gledet seg til å se «Skrik».
Foto: Vjus

Det er spesielt ett rom Iman har gledet seg til å oppleve. Tolv år gammel skulle hun i kunst- og håndverkstimen velge seg et maleri å gjenskape. Det ble selveste Skrik av Edvard Munch. 

– Det henger fortsatt på veggen hjemme hos mamma. Jeg husker jeg fikk et helt nytt syn på maleri og fargebruk. Spesielt himmelen, det er brukt så mange farger!

Iman markerte seg tidlig med sitt engasjement for likestilling og mangfold. At hun selv har kjent på urettferdighet, vekket et engasjement for å stå opp for retten til å si, mene, gå kledd i og være den man vil være.

Kvinner som kjemper

Peter Nicolai Arbos «Valkyrjen» vekker noe i Iman.
Foto: Vjus

I utstillingen får et maleri av en kvinne på hest, med rustning, skjold og spyd, Iman til å stoppe opp. Verket er Valkyrjen av Peter Nicolai Arbo fra 1869. 

– Det ser ut som en sterk og tøff kvinne. Jeg føler at kvinner til alle tider har hatt noe å kjempe for, og man blir liksom ikke ferdig. Jeg tror man blir sterk av å være kvinne. 

Iman har måttet svare på spørsmål om hvorfor hun går med hijab, og hører ofte at dette er ukjent og skummelt. 

– Det synes jeg er veldig gøy, for det er ikke så nytt og fremmed egentlig. Hodeplagg har vært en del av norsk historie i lang tid.

– Jeg føler at kvinner til alle tider har hatt noe å kjempe for, og man blir liksom ikke ferdig. Jeg tror man blir sterk av å være kvinne.

Bunad og hijab

Dronning Mauds Hardangerbunad fra 1906 presentert med skaut, er ett av eksemplene på dette. 

– Det ligger jo mye historie i en bunad. Det er noe man bærer med stolthet, og som fører tradisjoner videre. Bunaden sier noe om hvem du er, hvor du kommer fra. 

I Nasjonalmuseets samling på over 400 000 kunstverk og gjenstander, finnes det også en hijab. 

– Nei? Så kult! De har Nike-hijaben her. Det er ganske gøy, det hadde jeg ikke forventet. 

Iman synes det er fint å se Nikes sportshijab utstilt i museet.
Foto: Vjus

Nike lanserte nylig sin egen sportshijab, noe Iman selv bruker når hun trener. Nå henger et eksemplar av denne på museet sammen med ski, hjelmer og OL-rekvisitter. 

– Det er veldig gøy at den henger blant ting vi forbinder med det typisk norske. Det leder oss tilbake til spørsmålet om hva det egentlig betyr å være norsk. Og det er jo egentlig veldig mye forskjellig i dag. Nå følte jeg meg sett og inkludert i Nasjonalmuseet.