Skrik

Skrik er en videreutvikling av motivet Syk stemning ved solnedgang. Fortvilelse fra 1892 (Woll M 264), og utviklingen fram mot det endelige resultatet kan følges i en rekke skisser (se blant annet Eggum 1990). Både farger, format og motiv er sammenfallende i de to maleriene. Det forenklede landskapet er gjenkjennelig og viser Kristianiafjorden sett fra Ekeberg. I bakgrunnen til venstre vandrer to menn. Munch omtaler dem som to av sine venner i egne notater knyttet til motivet. Den største forskjellen mellom Skrik og det forutgående Fortvilelse ligger i transformeringen av hovedfiguren, fra en klart definert mannsperson til en vanskelig definerbar menneskeskikkelse. I tillegg gjorde Munch en vesentlig endring ved å plassere figuren i frontal stilling. Effekten av dette er slående og skaper et konfronterende og direkte kommuniserende bilde. Banebrytende var også den intime sammenhengen mellom innhold og utforming. Munch viste seg her som en eksperimenterende kunstner som sto i spissen for oppløsningen av tidens konvensjonelle kunstneriske arbeidsmetoder og estetikk. Enheten mellom form og innhold gjør Skrik til et epokegjørende verk i utviklingen fra symbolismen og over i 1900-tallets ekspresjonistiske kunst.

Før *Skrik * realisert som bilde, formulerte Munch temaet i en prosalyrisk tekst i sine håndskrevne notater:

Jeg gik bortover veien med to venner -- så gik {Jeg gik} solen ned Himmelen ble pludseli blodi rø

-- og jeg følte

et pust af vemod

-- en sugende smerte

under hjertet --Jeg standset, lænet mig til gjæret træt til døden -- over den blåsorte fjor og by lå blod ‹i› ildtunger

Mine venner gik videre og jeg sto igjen skjælvende

af angest --

og jeg følte det gik et

stor{e}t uennelig\t/ skri{g}k gennem naturen

(emunch.no: 1892, MM.T.2367)

*Skrik * finnes i to malte versjoner. Rekkefølgen på disse har i årenes løp blitt mye diskutert, men det er i dag bred enighet om at Nasjonalmuseets versjon ble malt i 1893, og Munchmuseets tidligst i 1910 (Woll M 896). Nasjonalmuseets maleri er dobbeltsignert, og det har en påbegynt skisse på baksiden. I tillegg til de to malte versjonene og denne skissen, finnes ytterligere to versjoner av motivet i pastell. Den ene er uten signatur og år, men dateres til 1893 (Woll M 332). Den andre er signert og datert 1895 (Woll M 327). Sistnevnte har på rammens nedre del en plate der en variant av kunstnerens prosadikt sitert over er gjengitt. Munch laget også en litografisk versjon i svart-hvitt i 1895.

Nasjonalmuseets Skrikble vist for først gang på Galerie Unter den Linden i Berlin samme år som det ble laget, da under tittelen Verzweiflung (Fortvilelse). I 1894 kom den første boken om Munchs kunst, inneholdende bidrag fra fire kunstkritikere og redigert av Stanisław Przybyszewski. Her omtales bildet for første gang i en kunstfaglig tekst. Przybyszewski behandler Skrik (Die Verzweiflung) som del av den tidlige «Kjærlighets-serien» og beskriver motivet som: «... slutt-tablået for en fryktelig kamp mellom hjerne og kjønn, som det siste har gått seirende ut av» (Przybyszewski 1894). Dette er ikke en vanlig oppfatning av bildets tema i dag, men tolkningen må ses i lys av hvordan det ble formidlet i de første årene. *Skrik *ble etter hvert oppfattet som et universelt uttrykk for angst og fremmedgjøring. Den første som ga en eksklusiv og grundig kunsthistorisk behandling av motivet, var Reinhold Heller (Heller 1973). Senere har motivet vært gjenstand for utallige analyser. I 2008 utga Munchmuseet en tematisk publikasjon viet de ulike versjonene, og i 2013 kom en omfattende bok med tittelen Skrik. Historien om et bilde (Tøjner og Gundersen 2013).

Motivets ikoniske status har vokst seg stadig sterkere fra 1970-årene og fram til i dag. I faglitteraturen om Munch fra første halvdel av 1900-tallet ble Skrik relativt sjelden reprodusert, men maleriets utstillingshistorikk viser tydelig at både kunstneren selv, og senere Nasjonalgalleriet, har ansett bildet som sentralt i kunstnerskapet. Skrik var med på de fleste av Munchs egne utstillinger fram til 1910, da Olaf Schou kjøpte maleriet, for så umiddelbart å gi det i gave til museet. Det var tidlig en forståelse blant norske kunstkjennere om at bildet representerte noe unikt, og at det måtte sikres norsk eierskap. Skrik har vært utstilt i Nasjonalgalleriet siden det kom inn i samlingen -- med unntak av utlån til andre museer. Maleriet var relativt ofte utlånt i 1960- og 1970-årene, men etter hvert som bildets berømmelse vokste seg sterkere, valgte museet å være restriktive med utlån, både av hensyn til publikum og til bildet selv. Sist det var på utlån, var til en utstilling i Japan i 1993. I 1994 ble det stjålet, men kom tilbake til museet samme år.

Oppe i maleriets venstre hjørne står det skrevet med blyant: «Kan kun være malet af en gal Mand!». Teksten er svak og knapt lesbar med det blotte øye. Det var lenge en vanlig oppfatning at dette var skrevet av kunstneren selv (Heller 1973; Næss 2004; Stenseth 2004). Fra 2008 har det vært akseptert av Munch-forskere at det sannsynligvis ble påført av noen andre. Dette bygger på en omtale av Munchs utstilling i København i 1904 der anmelderen skrev: «Det er paa dette Billedes knaldrøde Skyer, at en taktløs Haand med Blyant har skrevet: 'Kan kun være malet af en gal Mand'» (Woll 2008, 316). En nylig foretatt undersøkelse med infrarødt kamera samt skriftanalyse (Nasjonalmuseet og Munchmuseet 2020) bekrefter imidlertid den tidligere teorien om at teksten er skrevet av kunstneren selv.

Maleriet ble foreslått innkjøpt til Nasjonalgalleriet allerede i 1901 (NGs Forhandlingsprotokoll, 18.10.1901). Det går klart fram av innkjøpskomiteens referater og korrespondanse at de var interessert i å erverve flere bilder av Munch på dette tidspunktet, og særlig var Skrik ønsket. Kunstneren Gerhard Munthe, som var medlem av komiteen, skrev følgende til Munch i 1901: «Endelig maa vi da en Gang faa vide, hvad Du forlanger for Billedet 'Skrig' eller det andet som Du kaller 'Angst'» (emunch.no: 14.10.1901, MM K 720). I referatet fra komiteens møte senere samme måned står det at Munch har: «... forpligtet sig til *ikke *at tage 'Skrig' med til udlandet samt desuden indgaa paa at overlevere Nationalgalleriet eller Hr. Olaf Schou Forkjøbsrett til Billedet» (NGs Forhandlingsprotokoll 29.10.1901). Altså var ikke kunstneren villig til å selge bildet på dette tidspunktet, eller han forlangte en for høy pris. På tross av «forpliktelsen» det henvises til i referatet, viste Munch maleriet på utstillinger i Berlin, Leipzig, København og Praha i perioden 1901--1910. I 1910 kjøpte Olaf Schou bildet og gav det umiddelbart til Nasjonalgalleriet.

Vibeke Waallann Hansen Teksten ble første gang publisert i Edvard Munch i Nasjonalmuseet. En samlet oversikt (Oslo: Nasjonalmuseet, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 23.
• Ford, Thierry, et al. «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections». European Physical Journal Plus, 2021. https://link.springer.com/article/10.1140/epjp/s13360-021-01758-5. [upaginert]
• Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 68–73.
• Woll, Gerd. «Munch og Gauguin. Fra Høstutstillingen i 1884 til Sonderbund i 1912 = Munch and Gauguin, from the Autumn Exhibition in 1884 to Sonderbund in 1912», i «Med lukkede øyne. Gauguin og Munch = With Eyes Closed - Gauguin and Munch», utstillingskatalog, 2018. 136–7.
• Morehead, Allison. «The Untimely Face of Munch», i «Edvard Munch: Between the Clock and the Bed», utstillingskatalog, 2017. 22, 24, 29.
• Knausgård, Karl Ove. Så mye lengsel på så liten flate: en bok om Edvard Munchs bilder. Oslo: Oktober, 2017. 55–6.
• Shiff, Richard. «Munch on the Periphery», i «Edvard Munch: Between the Clock and the Bed», utstillingskatalog, 2017. 61, 64.
• Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munch’s Dramatic Art», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 151.
• Gjessing, Oda Wildhagen. «Jorn + Munch», i «Jorn + Munch», utstillingskatalog, 2016. 36.
• Heller, Reinhold. «Edvard Munch, Germany and Expressionism», i «Munch and Expressionism», utstillingskatalog, 2016. 37–8.
• Ravenal, John B. Jasper Johns og Edvard Munch. Inspirasjon og forvandling. Utstillingskatalog. Richmond og Oslo: Virginia Museum of Fine Arts, Yale University Press og Munchmuseet, 2016. 21–2.
• Stene-Johansen, Knut. «‘Trang til krystalisation’: Om Edvard Munchs og Asger Jorns litterære produksjon», i «Jorn + Munch», utstillingskatalog, 2016. 84.
• Alarcó, Paloma. «Edvard Munch. Archetypes», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2015. 31.
• Marcellàn, Clara. «Munch before the Mirror: A Biography», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2015. 212.
• Zeiller, Christiane. «‘..More or Less My Antipode’: The Influence of Edvard Munch on Max Beckmann’s Early Work», i «Max Beckmann and Berlin», utstillingskatalog, 2015. 49.
• Heller, Reinhold. «Delvis meg selv: En sammenligning mellom Edvard Munch og Vincent van Gogh», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 67–8, 70.
• Toft-Eriksen, Lars. «A Few Thoughts on a Rubber House: i ‘Melgaard + Munch - The End of It All Has Already Happened’, utstillingskatalog», 2015. 210–1.
• Presler, Gerd. Edvard Munch. Der Schrei - Ende eines Irrtums = The Scream - End of an error. Weingarten: Gerd Presler, 2015. 16–7.
• Lloyd, Jill. «Van Gogh og Munch: Et spørsmål om stil», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 140.
• Endresen, Signe M. «Serial Experiments: Close Readings of Edvard Munch’s Det grønne værelset [avhandling, ph.d.]». Universitetet i Oslo, 2015. 23.
• Dijk, Maite van. «Slektskapet oppdages», i «Van Gogh + Munch», utstillingskatalog, 2015. 200.
• Aslaksby, Trond. «Edvard Munch’s Painting ‘The Scream’ (1893): Notes on technique, materials and condition», i «Public Paintings by Edvard Munch and his Contemporaries: Change and Conservation Challenges», 2015. 52–71.
• Hardeberg, John Yngve, et al. «Spectral ‘scream’: hyperspectral image acquisition and analysis of a masterpiece», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 72–83.
• Schneede, Uwe M. «Bilder i samklang: Van Goghs ‘dekorasjon’ og Munchs Livsfrise», i «Munch + Van Gogh», utstillingskatalog, 2015. 161.
• Ziemendorff, Stefan. «Edvard Munch y la Momia de un sarcófago de la Cultura Chachapoyas». Cátedra Villareal 3, nr. 2 (2015). 198–9.
• Nielsen, Trine Otte Bak. «Vigeland + Munch. Bak mytene», i «Vigeland + Munch. Bak mytene», utstillingskatalog, 2015. 28.
• Eggum, Arne. «The Scream as a vision of despair», i «Keys to a Passion», utstillingskatalog, 2015. 192–9.
• Stein, Mille, et al. «A contribution to the varnish history of the paintings by Edvard Munch at the National Museum and Munch Museum», i «Public paintings by Edvard Munch and his contemporaries. Change and conservation challenges», 2015. 262.
• Lahelma, Marja. «Ideal and disintegration: Dynamics of the self and art at the fin-de-siècle». [avhandling ph.d.]. Helsingfors universitet, 2014. 131, 138, 216, 220, 221.
• Dahlan, Abdul Ghani. «The Scream and Starry Night: emotions, symbol and motives». Estudios sobre el Mensaje Periodístico 20, nr. 1 (2014). 362.
• Clarke, Jay. «Art and Life - Munch and Biography», i «Edvard Munch and the Modern Soul», utstillingskatalog, 2014. 54, 64.
• Guleng, Mai Britt. «Edvard Munch and Authentic Expression», i «Anxiety and exploration. Polish and Norwegian Artists at the Points of Breakthrough», utstillingskatalog, 2014. 362.
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. «Byen, fjorden og landskapet. Edvard Munchs søken etter stedets sjel», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 90–1.
• Owesen, Ingeborg W. «Edvard Munch mellom kvinnesak, kjønn og kjærlighet», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 301.
• Guleng, Mai Britt. «Livsfrisens fortellinger. Edvard Munchs bildeserier», i «Edvard Munch 1863-1944», 2013. 131, 134.
• Ustvedt, Øystein. «Edvard Munchs portretter. Kunstnerisk plattform og kilde til fornyelse», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 239.
• Tøjner, Poul Erik, et al. Skrik: Historien om et bilde. Oslo: Press, 2013. 179–80.
• Nyaas, Tone Lyngstad, red. Munch by Others. Stockholm: Arvinius + Orfeus, 2013. 36–43.
• Berman, Patricia G. «Çoğaltma, ekleme, çikarma. Warhol, Munch ve çoğaltilmiş baski», i «Munch/Warhol», utstillingskatalog, 2013. 34–5.
• Mørstad, Erik. «Munch and the literary». Kunst og kultur 96, nr. 4 (2013). 211–2.
• Endresen, Signe. «Mannen og kunstneren. Den mørke mannsfiguren i Edvard Munchs malerier 1891-1908», i «Kjønnsforhandlinger. Studier i kunst, film og litteratur», 2013. 222.
• Grøgaard, Stian. Edvard Munch: et utsatt liv. Oslo: Akademika, 2013. 167, 350.
• Sørbø, Tommy. For et vær! Vår lidenskap for været. Oslo: Font forlag, 2013. 59–61.
• Bjerke, Øivind Storm. «Edvard Munch og Røros», i «Kunst i Bergstaden», utstillingskatalog, 2013. 16–7.
• Rognerud, Hilde M. J. Munch! — Nietzsche, Thiel och Nordens störste konstnär. Utstillingskatalog. Stockholm: Thielska galleriet, 2013. 11, 15.
• Temkin, Ann. The Scream: Edvard Munch. Utstillingskatalog. New York: Museum of Modern Art, 2012. 3, 5, 14, 15.
• Blegvad, Maria Kappel. «Edvard Munch - Kunstneriske og litterære inspirationskilder / Edvard Munch - artistic and literary inspirations», i «Edvard Munch. Angst = Anxiety», utstillingskatalog, 2012. 68.
• Lund, Hans. Kulturella ikoner i text, musik och bild. Stockholm: Carlsson, 2012. 114–5.
• Topalova-Casadiego, Biljana. «‘Versteckte’ Bilder - Doppelbespannungen, Rückseitenbearbeitungen und Übermalungen im Werk von Edvard Munch», i «Edvard Munch - Rätsel hinter der Leinwand», utstillingskatalog, 2011. 192.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch 1863-1944: Images of Life and Death. Köln: Taschen, 2011. 54–5.
• Hedin, Gry. «Missing links: om korrespondansen mellom Edvard Munchs ‘Skrik’ og Charles Darwins ‘The Expression of the Emotions in Man and Animals’». Kunst og kultur 94, nr. 3 (2011). 134–43.
• Nierhoff-Wielk, Barbara. «Der Lebensfries», i «Edvard Munch - Rätsel hinter der Leinwand», utstillingskatalog, 2011. 38–9.
• Shiff, Richard. «Vibrations», i «Edvard Munch, ou l’Anti-Cri’», utstillingskatalog, 2010. [upaginert]
• Wennerberg, Tor. «Edvard Munch - anknytningstrauma i konst och liv: en traumapsykologisk analys av tre centrala verk ur Edvard Munchs 1890-talsproduktion [avhandling, uppsats för psykologexamen]». Stockholms Universitet, 2010. 10, 20–1.
• Gohr, Siegfried. «Warhol and Munch», i «Warhol after Munch», utstillingskatalog, 2010. 32–3.
• Clarke, Jay A. Becoming Edvard Munch. Influence, Anxiety and Myth. Utstillingskatalog. Chicago: The Art Institute of Chicago, 2009. 36, 44, 68, 70, 78, 88–9, 98–9, 102, 104, 136, 180–1, 184, 196.
• Enoksen, Bjørn, red. Nordisk kriminalkrønike. Strømmen: Nordisk kriminalkrønike A/S og Nordisk politiidrettsforbund, 2009. 55–6.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 333.
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. «Frå ‘romanfragment’ til prosadikt - Edvard Munch og den moderne pessimismens Medusahode», i "Munch blir «Munch: Kunstneriske strategier 1880-1892", utstillingskatalog», 2008. 105–6.
• Ydstie, Ingebjørg, red. «Dateringen av Munch-museets Skrik = The Dating of the Munch Museum’s Scream», i «Skrik = The Scream», utstillingskatalog, 2008. 77–85.
• Bjerke, Øivind Storm. «Skrik som del av den kunsthistoriske kanon = The Scream as Part of the Art Historical Canon», i «Skrik = The Scream», utstillingskatalog, 2008. 13–155.
• Topalova-Casadiego, Biljana. «De to malte versjonene av Skrik. Forsøk på en maleteknisk sammeligning = The Two Painted Versions of Scream. An Attempt at a Comparison Based on Technical Painting Characteristics», i «Skrik = The Scream», utstillingskatalog, 2008. 87–99.
• Morehead, Allison. «Madness in method. Edvard Munch and the problem of pathological form». i «Creative pathologies. French experimental psychology and symbolist Avant-gardes», [upublisert avhandling, ph.d.]. University of Chicago, 2007. 434–5.
• Heller, Reinhold,. «‘Could only have been painted by a madman’, or could it?», i «Edvard Munch. The modern life of the soul», utstillingskatalog, 2006. 16–7.
• Lange, Marit. «Skrik etc. nok en gang. Kontrafaktisk kunsthistorie». Kunst og kultur 88, nr. 4 (2005). 241–2.
• Lange, Marit. «Munch as Portrait Painter», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 128.
• Gott, Ted. «Munch and Paris», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 41.
• Ormhaug, Knut. «Angst and Melancholy», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 50, 54.
• Gott, Ted. «Love’s Labour - The Frieze of Life», i «Edvard Munch: The Frieze of Life», utstillingskatalog, 2004. 35.
• Næss, Atle. Munch. En biografi. Oslo: Gyldendal, 2004. 141, 142, 145.
• Olson, Donald W., et al. «When the sky ran red. The story behind The Scream». Sky and Telescope, februar, 2004. 29–30.
• Flaatten, Hans-Martin Frydenberg. «Skrik som ikon og dikt», i «Edvard Munchs livsfrise. En rekonstruksjon av utstillingen hos Blomqvist 1918», utstillingskatalog, 2002. 67–8.
• Lund, Hans. «Edvard Munchs Skrik som kulturelt ikon». Agora 19, nr. 2/3 (2001). 20–1.
• Kristoffersen, Sigrid Fløttum. «Jobs skrik? Et bidrag til tolkningen av Edvard Munchs maleri». Kunst og kultur 83, nr. 1 (2000). 50–1.
• Prelinger, Elizabeth. «Music to our ears? Munch’s Scream and romantic music theory», i «The Arts Entwined. Music and painting in the nineteenth century», 2000. 209–10.
• Edvard Munch i Nasjonalgalleriet: Katalog. Oslo: Nasjonalgalleriet, 1998. kat.nr. 21.
• Lind, Ebba. «På sporet av et ‘Skrik’». Kunst og kultur 80, nr. 2 (1997). 98–9.
• Bjerke, Øivind Storm. Edvard Munch, Harald Sohlberg. Landscapes of the mind. Utstillingskatalog. New York: National Academy of Design, 1995. 30–1.
• Woll, Gerd. «Fra Aulaen til Rådhuset. Edvard Munchs utsmykningsprosjekter 1909-1930», i «Edvard Munch. Monumentale prosjekter 1909-1930», utstillingskatalog, 1993. 32–3.
• Bischoff, Ulrich. Edvard Munch. 1864-1944. Köln: Benedict Taschen, 1993. 53–4.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 339.
• Eggum, Arne. «Om betydningen av Munchs to opphold i Frankrike, 1891 og 1892», i «Munch og Frankrike», utstillingskatalog, 1991, [106-147]. 145–6.
• Eggum, Arne. Edvard Munch: livsfrisen fra maleri til grafikk. Oslo: Stenersen, 1990. 221–35, 293.
• Skedsmo, Tone. «Nasjonalgalleriets Munch-samling. En historikk», i «Edvard Munch i Nasjonalgalleriet», 1989. 8.
• Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 130–1.
• Eggum, Arne. Edvard Munch: malerier, skisser og studier. Oslo: Stenersen, 1983. 10–13.
• Eggum, Arne. «The Major Paintings», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978, [33-76]. 38–9.
• Rosenblum, Robert. «Edvard Munch. Some changing contexts», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1-9, 1978. 2, 7–8.
• Eggum, Arne. «The Theme of Death», i «Edvard Munch. Symbols and Images», utstillingskatalog, 1978, [143-183]. 162–3.
• Heller, Reinhold. Edvard Munch: The scream. London: Allen Lane, 1973. 56–7.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1275.
• Svenæus, Gösta. Edvard Munch: das Universum der Melancholie. Lund: Vetenskaps-societeten, 1968. 55.
• Langaard, Ingrid Lindbäck. Edvard Munch. Modningsår. En studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo: Gyldendal, 1960. 201–2, 213, 240.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1059.
• Hodin, J.P. Edvard Munch: Nordens genius. Stockholm: Ljus, 1948. 47, 55.
• Stenersen, Rolf. Edvard Munch: Nærbilde av et geni. Oslo: Gyldendal, 1945. 81.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 947.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 7–8.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 74.
• Ritter, William. «Un peintre norvégien. M. Edvard Munch», i «Études d’art étranger», 1906. 15.
• Przybyszewski, Stanisław. «Das Werk von Edvard Munch», i «Das Werk des Edvard Munch. Vier Beiträge/Herausgegeben von Stanisław Przybyszewski», 1894. 22–3.