I Nasjonalmuseet presenteres eldre og moderne kunst, samtidskunst, arkitektur, design og kunsthåndverk under ett og samme tak i 90 utstillingsrom og saler. I den spektakulære Lyshallen blir det utstillinger av stort format. I tillegg blir det fortsatt utstillinger i Nasjonalmuseet – Arkitektur. Programmet spenner fra tematiske gruppeutstillinger og norske og internasjonale navn som Anna-Eva Bergman, Wenche Selmer, A K Dolven og Mark Rothko til en omfattende presentasjon av Nasjonalmuseets samling.
Samlingen
Åpnet 11. juni 2022
Det nye Nasjonalmuseets samlingsutstilling viser de store linjene i norsk billedkunst-, design- og kunsthåndverkshistorie, sammen med sentrale utenlandske verk fra samlingen. Utstillingen strekker seg over 87 rom og 3000 år, fra antikken og helt frem til i dag. Her skapes det samspill mellom de ulike delene av samlingen både innenfor historiske perioder og på tvers av historien. Over to etasjer vises rundt 6 500 verk, fra middelalderens Baldisholteppet til Tonje Plurs samtidsmote, fra Harriet Backers, Edvard Munchs og Harald Sohlbergs malerier til Hannah Ryggens bildetekstiler, fra kongelige gallakjoler til tannbørster og keramiske krukker.
I samlingsutstillingen er det også varierte formidlingsløsninger, med blant annet video, lyd og formidlingsstasjoner for barn.
Harriet Backer, «Blått interiør», 1883. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Søylerommet - The Fredriksen Family Collection
Åpnet 11. juni 2022
I et eget rom i det nye Nasjonalmuseet får man se banebrytende, internasjonale kunstverk fra de siste 90 årene. Abstrakt ekspresjonisme, minimalisme og figurative malerier ladet med politisk engasjement, er noen av retningene som vises her. Verkene som stilles ut er hentet fra Fredriksen Family Collection, som består av verk som Kathrine og Cecilie Fredriksen har samlet til minne om moren, Inger Astrup Fredriksen. Det er en levende samling, som hele tiden suppleres av nye arbeider.
Fredriksen-samlingen er et viktig tilskudd til museumssamlinger i Norge og Norden. I Nasjonalmuseet åpner disse verkene for uttrykk, posisjoner og geografier som tidligere ikke har vært en del av museets samling.
International Library of Fashion Research
Åpnet november 2022
I 2022 åpnet International Library of Fashion Research (ILFR) i spesialdesignede lokaler i Stasjonsmesterboligen foran Nasjonalmuseet. ILFR er et spesialisert motebibliotek som består av over 5000 bøker, magasiner, kataloger og andre gjenstander. Motebiblioteket drives av kurator og redaktør Elise By Olsen, og er en uavhengig organisasjon som har et samarbeid med Nasjonalmuseet. I tillegg til samlingen vil motebiblioteket ha et bredt formidlingsprogram og faglige aktiviteter.
Skakke folkedrakter
Turnerer 2023–2025
I samarbeid med Valdresmusea og Randsfjordmuseet har Nasjonalmuseet tatt initiativ til et turnerende utstillingsprosjekt som ser på folkedrakttradisjoner fra et normkritisk perspektiv. Bunader og folkedrakter er plagg som mange har forhold til, og de er mye mer enn bare klesplagg. De kan skape følelser av tilhørighet eller utenforskap, og kan være materielle fortellinger om hvem vi er. I dette prosjektet går kunstnere i dialog med tradisjonelle kunsthåndverkere og kunnskapsbærere for å skape nye utrykk for de av oss som føler mindre eller ingen tilhørighet til de nasjonale folkedraktene og markeringene hvor disse benyttes.
Første utstilling i turnéen ble presentert i juni 2023. Bodø Europeisk kulturhovedstad 2024 og Norsk institutt for bunad og folkedrakt er blant samarbeidspartnerne. Prosjektet skjer i forlengelse av Skeivt kulturår 2022.
Drager og laft
2. februar–21. april
Mange ideer om «norsk» arkitektur som fortsatt er fremtredende i dag, ble etablert rundt 1900. Denne forskningsbaserte utstillingen vil ta for seg arkitekturens rolle i Norge, og især i Kristiania, i denne perioden. Utstillingen vil også vise at mange flere kvinner enn vi tidligere har vært klar over var aktive arkitekter rundt forrige århundreskifte.
Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting
15. mars–25. august
Britta Marakatt-Labba har siden 1970-tallet brodert og fortalt samisk historie og kultur i sine episke tekstilverk. Utstillingen i Lyshallen blir en større retrospektiv presentasjon av denne sentrale kunstneren.
Vasilij Kandinskij
2. mai–18. august
Vasilij Kandinskij (1866–1944) har hatt stor betydning for utviklingen av abstrakt kunst. I 1886 reiste han til München for å utdanne seg til kunstner. Her eksperimenterte han med og fordypet seg i forskjellige grafiske teknikker, særlig trestikk. Motivmessig lot han seg inspirere av egne barndomsminner, musikk, folkekultur, legender og eventyr. I 1911 malte han kunstverket som regnes som det første abstrakte maleriet i kunsthistorien, Komposition II.
Utstillingen er basert på et sjenerøst innlån fra Pompidou-senteret i Paris og produseres i Nasjonalmuseet. I Pompidous rikholdige samling finnes flere verk av Kandinskij som sjelden eller aldri har vært stilt ut, og som presenterer en mindre kjent side ved hans kunstnerskap. Utstillingen i Nasjonalmuseet vil vise en rekke av disse tidlige arbeidene.
Mark Rothko. Malerier på papir
16. mai–22. september
I 2024 viser Nasjonalmuseet den første større utstillingen med den amerikanske kunstneren Mark Rothko (1903–1970) i Norden. Rothko regnes som en av det tjuende århundres viktigste kunstnere, og sto sentralt i utviklingen av abstrakt kunst i etterkrigstiden.
Ved å ta for seg Rothkos arbeider på papir vil utstillingen gi nye perspektiver på utviklingen av kunstnerskapet. I utstillingen i Lyshallen får du se nærmere 100 av Rothkos verk fra hele karrieren: fra figurative motiver på 1930-tallet, til mytologiske og surrealistiske verk på 1940-tallet, til malerier fra 1950- og 1960-tallet i kunstnerens signaturstil, med skimrende fargefelt plassert mot ensfarget bakgrunn.
Utstillingen er organisert av National Gallery of Art i Washington i USA, og Nasjonalmuseet er eneste visningssted i Europa.
Hun blir Anna-Eva Bergman
13. juni–24. november
Anna-Eva Bergman (1909–1987) levde store deler av livet i Frankrike, men hentet inspirasjon fra den norske naturen i sine monumentale malerier. I juni 2024 viser Nasjonalmuseet en stor utstilling i Lyshallen som presenterer Bergmans kunstnerskap gjennom ulike faser, med vekt på hennes malerier.
Å samle på døgnfluer. Inn i motearkivet
26. september 2024–23. mars 2025
Utstillingen «Å samle på døgnfluer. Inn i motearkivet» undersøker hva slags betydning trykksaker har i moteindustrien. Her vil publikum få oppleve ulike gjenstander som brev, invitasjoner, fotografier og «look books» hentet fra private og offentlige samlinger. Hva forteller disse dokumentene oss om motens historie, dens samtid og framtid?
I forbindelse med utstillingen avholdes det en rekke arrangementer, alt fra det årlige Fashion Research Symposium, til diverse verksteder, foredrag og pop-up-arrangementer.
Utstillingen lages i samarbeid med gjestekurator dr. Marco Pecorari og er basert på hans ph.d.-avhandling «Fashion Remains. The Epistemic Potential of Fashion Ephemera».
Else Hagen
10. oktober 2024–26. januar 2025
Else Hagen (1914–2010) var den første kvinnelige kunstneren som arbeidet med monumentale utsmykninger i Norge. Før Hagen skapte store dekorasjoner som mosaikkbildet Samfunn i Stortingets trappehall, hadde hun imidlertid markert seg som maler og grafiker. Uttrykket var røft og abstrahert, men alltid med mennesket i sentrum. Det er denne delen av Hagens «modernistiske figurasjon» som vies størst oppmerksomhet i denne utstillingen.
Utstillingen er et samarbeid mellom Stavanger Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum og Nasjonalmuseet.
Eksperimentell mote
Høsten 2024
En ny generasjon nordiske moteskapere flytter grensene for hva motedesign kan være. Utstillingen viser arbeider av fire nordiske moteskapere som arbeider i skjæringspunktet mellom mote, kunsthåndverk og kunst.
Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og ALPHA – en nordisk plattform for nyetablerte motedesignere.
Gothic Modern
Utstillingen Gothic Modern viser forbindelsene mellom modernisme og nordeuropeisk kunst fra perioden mellom ca. 1480 og 1520. Her skal verk av kunstnere som Albrecht Dürer og Lucas Cranach den eldre settes i dialog med moderne kunstnere som Käthe Kollwitz, Edvard Munch og Emil Nolde. Temaer som tro, begjær, dødsdans, pilegrimsreiser og naturens krefter står sentralt. Det er en annerledes modernisme vi kommer til å få se i denne utstillingen – en «gotisk modernisme».
Prosjektet er et internasjonalt forskningssamarbeid mellom Ateneum, Finlands Nationalgalleri, Alte Nationalgalerie, Berlin og Nasjonalmuseet. Professor Juliet Simpson er gjestekurator.
Skeive ornamenter
Utstillingen ser på forholdet mellom islam og det skeive, med utgangspunkt i både samtidig og historisk kunst. Det skal vises nyproduserte verk fra inviterte samtidskunstnere, innlånte verk og verk fra samlingen. Kurator er Noor Bhangu.
A K Dolven
A K Dolven har vært en av Norges fremste samtidskunstnere gjennom fire tiår. Hun arbeider i en rekke forskjellige medier, som maleri, skulptur, fotografi, performance, installasjon, film og lydkunst, og har stilt ut anerkjente kunstinstitusjoner og gallerier over hele verden. I 2025 viser Nasjonalmuseet en retrospektiv utstilling med A K Dolven i Lyshallen.
Ny nordisk. Mat, estetikk og sted
I 2024 er det 20 år siden manifestet «Et nytt nordisk kjøkken» ble underskrevet av 12 kokker fra hele Norden. Den nye, nordiske matbevegelsen skapte en helhetlig estetikk, der kunsthåndverk, design og arkitektur skapte rammene rundt rituelle måltider som speilet tid og sted. Denne utstillingen vil gi et historisk overblikk over bevegelsen gjennom interiører, designobjekter, arkitektur, kunst – og gjennom lukt og smak.
Utvalgte utstillinger fra 2026
Ikke vær redd – en utstilling om døden
Vi mennesker har døden til felles, men vidt forskjellige syn på hva som skjer med oss når vi dør. Gjennom tidene har vi utviklet ritualer for å hjelpe oss å forstå, minnes og sørge, og vi har laget fortellinger om døden og hva den egentlig betyr.
«Ikke vær redd» er en utstilling som utforsker de mange ulike kulturuttrykkene som gjenspeiler dette. Urner, dødsmasker og memento mori vises sammen med kunstverk som tar for seg svartedauden og AIDS-pandemien. Med overraskende sammenstillinger av kunst, design og arkitektur fra Nasjonalmuseets samling, skapes en sanselig reise gjennom ulike tider og kulturers syn på døden.
Wenche Selmer
Utstillingen i Lyshallen blir den første større presentasjonen av Wenche Selmer (1920–1998) i Nasjonalmuseet. Selmer spilte en viktig rolle i norsk arkitektur i etterkrigstiden. Hun bidro til utviklingen av en nøktern trearkitektur som var knyttet til landskap og lokal byggeskikk, og var i dialog med internasjonale arkitekturmiljøer. Gjennom sitt arbeid på Arkitekthøgskolen i Oslo påvirket hun flere generasjoner arkitekter.
