Madonna

A woman shown half-length arches her back, one arm behind her head, the other  behind  her  back.  Against  a  background  of  undulating,  quivering  lines,  she is depicted with closed eyes and seems almost to be floating. The title Madonna, a  common  designation  for  the  mother  of  Jesus,  contrasts  with  both  the  figure  and the  alternative  title,  Elskende  kvinde (Amorous  Woman).  The  female  figure  has  a halo,  but  it  is  red  rather  than  gold,  as  it  would  be  in  a  religious  image.

The  picture  combines  erotic  and  religious  associations.  Here  the  woman  is simultaneously  a  lover  and  an  exalted,  holy  figure.  One  of  Munch's  most  popular and widely discussed paintings, the work has been analysed in depth in a monograph  (Ydstie  (ed.)  2008).  Between  1894  and  1897,  Munch  painted  five  versions  of *Madonna * (Woll 2008, M 365; M 366; M 367; M  368; M 369).  During this period, he was part of the circle that regularly met at the café-restaurant "Zum Schwarzen  Ferkel"  in  Berlin.  This  was  a  group  of  artists,  writers  and  musicians that  included  August  Strindberg,  Stanisław  Przybyszewski  and  Dagny  Juel.  In addition  to  art  and  the  role  of  the  artist,  the  group's  discussions  frequently  revolved around  the  themes  of  the  woman,  love,  sexuality  and  the  complex  relationship between the sexes.

The  woman  is  a  major  and  recurrent  theme  in  Munch's  art,  and  his  depictions of women are predominantly ambiguous and full of contradictions. This attitude finds  expression  in  a  text  Munch  wrote  in  connection  with  the  Madonna painting:

Picture  No.  --  The  woman  in  a  state  of  abandon

-- acquires the painful

beauty  of  a  Madonna  --

The  mystique  is  from  an  entire  development

contracted into one

-- For  the  man,  woman's  equivocalness

is a mystery

The  woman  is  all  at  once  saint

-- whore  and  unhappy  devotee

(Note 1894--1895, emunch.no: MM N 30)

In  his  pictures  and  writings,  Munch  challenged  preconceptions  about  male  and female,  the  masculine  and  the  feminine.  He  portrayed  women  of  different  types, ranging  from  the  young  and  innocent  to  the  seductive  femme  fatale,  the  mortal woman  who  ensnares  men  and  leads  them  to  their  doom.  This  was  a  popular archetype  of  the  day  that  encapsulated  notions  of  sexuality,  perdition,  death  and artistic  creativity.  The  femme  fatale has  roots  in  both  the  literature  of  antiquity and the Bible.

In 1894, Przybyszewski initiated the publication Das Werk des Edvard Munch. In his own contribution to the volume, Przybyszewski wrote about the six paintings that  had  been  exhibited  the  previous  year  at  Unter  den  Linden  19  under  the  title "Study for  a  series:  'Love'". One  of  these  was Madonna**ansiktet  (Madonna-Gesicht) (The Face of Madonna):

The  third  picture  presents  a  Madonna.  ...  a  Madonna  in  a  chemise  on crumpled  sheets  with  the  halo  of  her  impending  martyrdom  to  childbirth,  a  Madonna  captured  at  the  moment  when  the  arcane  mystery  of procreation's  eternal  rapture  illuminates  the  woman's  face  with  oceanic  beauty  ...  (Przybyszewski  1894  A,  translation  in  *Vigeland  +  Munch *2015,  86)

This  is  evidently  a  description  not  of  the  *Madonna  *we  know,  but  of  a  forerunner that  has  since  been  lost.  Even  so,  this  passage  may  have  influenced  the  way  Munch developed the subject and his conception of it (Høifødt 2008, 16-17). Munch asserts the  picture's  concern  with  the  relationship  between  life  and  death  in  his  own writings, for example:

Moonlight  glides  over  your  face

full  of  the  beauty  and  pain  of  the  worldly  realm

For  it  is  now  death  holds  out  a  hand  to  life

and  a  link  is  forged  between  the  thousands  of  generations  now  dead

and the thousands still to come

(1896,  emunch.no: MM.T.2907)

The notion of conception and human reproduction as something sacred and powerful  is  also  echoed  in  the  picture's  reception,  for  example,  in  the  remarks  of Munch's  friend,  the  poet  Sigbjørn  Obstfelder:

To  me,  his  Madonna  picture  is  the  epitome  of  his  art.  She  is  the  Madonna of  the  Earth,  the  woman  who  gives  birth  in  pain.  I  believe,  one  must  turn to  Russian  literature  to  find  a  similarly  religious  view  of  woman,  a  comparable  glorification  of  the  beauty  of  pain  (...)  It  is  just  such  a  woman,  one who  carries  in  her  womb  the  greatest  miracle  of  the  earth,  who  Munch visualises. (Obstfelder 1896, 21)

One  of  the  *Madonna  *pictures  included  in  the  Ugo  Barroccio  exhibition  in  Berlin  in March 1895 was apparently mounted in a frame that was symbolistically embellished  with  sperm  cells  and  a  foetus  (Thiis  1933,  218).  In  a  lithographic  version (1895--1902,  Woll 2001, G 39),  the  female  figure  is  contained  in  just  such  a  frame,  with sperm  cells  and  a  foetus  in  the  lower  left  corner.

All  five  versions  of  the  Madonna  motif  are  fairly  similar  in  terms  of  presentation and format. This  makes  it  difficult  to  determine  which  were shown in  Munch's  earliest  exhibitions.  The  first  showing  of  a  version  of  the  work  was  at  the  art  dealership Blanch  in  Stockholm  in  1894  (Woll 2008, 352).  There  it  featured  in  a  sequence entitled  "Studies  for  a  mood  series:  Love".  In  the  catalogue  there  are  two  items with the title Kvinnan som älskar (The Amorous Woman). Munch exhibited two versions  of  the  Madonna  theme  simultaneously  in  a  number  of  exhibitions,  for example  at  Barroccio  in  March  1895.  There  they  were  included  in  the  sequence "Die Liebe". In this case, one painting had the title Madonna, the other Das liebende Weib (The Amorous Woman).

The  picture  was  gifted  to  the  National  Gallery  in  1909  by  Olaf  Schou.  None  of the  five  existing  versions  of  *Madonna  *carries  a  date,  making  it  difficult  to  determine  their  chronological  order.  They  have  traditionally  been  dated  between  1894 and 1897. Gerd Woll adopts the order proposed by Cornelia Gerner, in which the National Gallery's  version  comes  second (Gerner  1993,  21,  1990 in  the  bibliography, PhD thesis).  Recent  research  has confirmed  that  the  National Museum's  Madonna is  the  first  in  the  series  (Ford, 2022, 49).  There  exist  two  graphic versions  of  Madonna,  the  etching  from  1894  (Woll 2001, G 11)  that  was  included  in  the portfolio  edition  of  Munch  prints  published  in  that  year  by  the  German  critic  and writer  Julius  Meier-Graefe,  and  a  lithograph  (1895/1902)  (The National Museum, NG.K&H.A.19515, NG.K&H.A.19516; Woll 2001, G 39). Several drawings indicate how Munch developed the subject (The Munch Museum, MM.T.0291; MM.T.2430).

Madonna was  shown  at  Munch's  exhibition  in  Leipzig  at  P.H.  Beyer  &  Sohn  in 1903.  There  he  presented  what  would  later  become  known  as  the  Frieze  of  Life as  a  coherent  series.  Documentary  photographs  from  the  exhibition  show  that *Madonna  *was  hung  to  the  left  of  Ashes (The National Museum)  in  the  second  section,  which  dealt with  the  flowering  and  fall  of  love  (Woll 2008 B, M 400).

Wenche Volle

The text was first published in Edvard Munch in the National Museum. A comprehensive overview (Oslo: National Museum, 2022).

• Hansen, Vibeke Waallann, et al. Edvard Munch i Nasjonalmuseet: en samlet oversikt. Redigert av Ustvedt, Øystein, et al. Oslo: Nasjonalmuseet, 2022. kat.nr. 29.
• Ford, Thierry, et al. «Munch and optical coherence tomography: unravelling historical and artist applied varnish layers in painting collections». European Physical Journal Plus, 2021. https://link.springer.com/article/10.1140/epjp/s13360-021-01758-5. [upaginert]
• Vassenden, Erik. «Liv, bilde, fortelling. Narrative mønstre i Edvard Munchs ‘Livsfrise’"», i «I oss er verdener», utstillingskatalog, 2019. 26.
• Ustvedt, Øystein. Munch: En introduksjon til bildene og livet. Oslo: Stenersens forlag, 2018. 73–8.
• Berman, Patricia G. «Edvard Munch’s Woman: The Construction of an Archetype», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2016. 91–2.
• Alarcó, Paloma. «Edvard Munch. Archetypes», i «Edvard Munch. Archetypes», utstillingskatalog, 2015. 38, 91–2.
• Eggum, Arne. «The Scream as a vision of despair», i «Keys to a Passion», utstillingskatalog, 2015. 195, 197.
• Clarke, Jay. «Art and Life - Munch and Biography», i «Edvard Munch and the Modern Soul», utstillingskatalog, 2014. 54.
• Steihaug, Jon-Ove. «Edvard Munch’s Dramatic Art», i «Edvard Munch and the Modern Soul», utstillingskatalog, 2014. 32.
• Guleng, Mai Britt. «Livsfrisens fortellinger. Edvard Munchs bildeserier», i «Edvard Munch 1863-1944», 2013. 133.
• Owesen, Ingeborg W. «Edvard Munch mellom kvinnesak, kjønn og kjærlighet», i «Edvard Munch 1863-1944», utstillingskatalog, 2013. 302.
• Berman, Patricia G. «Çoğaltma, ekleme, çikarma. Warhol, Munch ve çoğaltilmiş baski», i «Munch/Warhol», utstillingskatalog, 2013. 30.
• Bjerke, Øivind Storm. «Edvard Munch og Røros», i «Kunst i Bergstaden», utstillingskatalog, 2013. 16–8.
• Mørstad, Erik. «Munch and the literary». Kunst og kultur 96, nr. 4 (2013). 213.
• Sjåstad, Øystein. «Das Bild von Oda Krohg als ’eine wahre Boheme-Prinzessin», i «Oda Krohg. Malerin und Muse im Kreis um Edvard Munch», utstillingskatalog, 2011. 36.
• Sjåstad, Øystein. «Absorbert og teatralt i Christian Krohgs og Edvard Munchs kunst». Kunst og kultur 93, nr. 3 (2010). 176.
• Alessandrini, Marco. La mente spiegata da Edvard Munch. Psicoanalisi in dialogo con un artista. Roma: Edizione Magi, 2009. 100.
• Woll, Gerd. Edvard Munch: Samlede malerier: B. 1: 1880-1897. Oslo: Cappelen Damm, 2008. kat.nr. 366.
• Rutkowski, Eva. Edvard Munch’s Frauen: Frauendarstellung in der frühen Gemälden des norwegischen Malers Edvard Munch. Saarbrücken: Wdm Müller, 2008. 38–9, 46.
• Woll, Gerd. «Bruk og gjenbruk i Munchs tidligste malerier», i «Munch blir ‘Munch’. Kunstneriske strategier 1880-1892», utstillingskatalog, 2008. 100.
• Høifødt, Frank. «Munchs Madonna - drøm og visjon = Munch’s Madonna - Dream and Vision», i «Madonna = Madonna», utstillingskatalog, 2008. 13, 46.
• Ydstie, Ingebjørg, red. «Dateringen av Munch-museets Skrik = The Dating of the Munch Museum’s Scream», i «Skrik = The Scream», utstillingskatalog, 2008.
• Müller-Westermann, Iris. Munch själv. Utstillingskatalog. Stockholm: Moderna Museet, 2005. 32, 50–1.
• Buchhart, Dieter. «Das verschwinden im Werk Edvard Munchs. Experimente mit Materialisierung und Dematerialisierung». [upublisert avhandling, doktorgrad]. Universität Wien, 2004. 118.
• Thurmann-Moe, Jan. Edvard Munchs «hestekur»: eksperimenter med teknikk og materialer. Oslo: Munchmuseet, 1995. 38.
• Gerner, Cornelia. Die «Madonna» in Edvard Munchs Werk: Frauenbilder und Frauenbild im ausgehenden 19. Jahrhundert. Morsbach: Literaturverlag Norden Max Reinhardt, 1993. 21.
• Nasjonalgalleriet, red. Norske malerier. Katalog. Oslo, 1992. 340.
• Heller, Reinhold. Munch: his life and work. London: John Murray, 1984. 127–8.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst: med 158 illustrasjoner. Oslo, 1968. kat.nr. 1279.
• Nasjonalgalleriet, red. Katalog over norsk malerkunst. Oslo, 1950. kat.nr. 1062.
• Stenersen, Rolf. Edvard Munch: Nærbilde av et geni. Oslo: Gyldendal, 1945. 109, 147.
• Nasjonalgalleriet, red. Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet. Oslo, 1933. kat.nr. 950.
• Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid: Slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal, 1933. 216–7.
• Nasjonalgalleriet, red. Edvard Munch. Utstillingskatalog. Oslo, 1927. kat.nr. 78.