Mann i drakt som sandblåser motiver i betongvegg
Carl Nesjar sandblåser Picassos motiver i Høyblokka, antagelig i 1959.
Foto: Ukjent

Carl Nesjars kunstneriske innsats omfatter maleri, grafikk, fotografi, store veggutsmykninger i betong og til og med fontener. I dag er han kanskje aller mest kjent som kunstneren som sandblåste Picassos motiver på veggene av Y-blokka.

Tekst av kommunikasjonsrådgiver Ellisiv Brattfjord

Nesjar var blant den modne modernismens fremste og mest mangesidige norske kunstnere. På grunn av sitt utrolig varierte virke som kunstner, er det nesten umulig å plassere hans innsats under kun én overskrift,
sier Øystein Ustvedt, kurator i Nasjonalmuseet.

Nesjar arbeidet med abstrakt maleri mens det var et nytt, kontroversielt fenomen som provoserte mange, og eksperimenterte med nye materialer, medier og virkemidler, samtidig som han var opptatt av eldre kunst og mer tradisjonelle grafiske teknikker, ifølge Ustvedt.

Carl Nesjar

  • Født 6. juli 1920 i Larvik
  • Norsk maler, grafiker og billedhugger.
  • Han het opprinnelig Carl Carlsen. Nesjar er det gamle navnet på Brunlanes i Vestfold.
  • Utdannet ved Pratt Institute i New York og ved Kunstakademiet i Oslo.
  • Debuterte på Høstutstillingen i 1949.
  • I 1965 slo han seg sammen med blant andre Jakob Weidemann, Gunnar S. Gundersen og Inger Sitter og dannet kunstnergruppen Terningen, som dannet et fellesskap for norske kunstnere som malte abstrakt.
  • Kunstneriske høydepunkter regnes for å være veggutsmykningene i Regjeringskvartalet og en rekke frittstående skulpturer, utført i sandblåst naturbetong: På stranden, Fiskerne, Måken, Sylvette og Frokost i det grønne.
  • Død 23. mai 2015 i Oslo.
Picasso, mellom 1950-1965. © Nesjar, Carl/BONO
Foto: Carl Nesjar

 

 

Og så har vi fotografiene da, de er i seg selv verdt et eget kapittel. Nesjar arbeidet kunstnerisk med fotografier lenge før mediet var en anerkjent kunstform i Norge. Han hadde visstnok alltid med seg et kamera, sier Ustvedt, og viser blant annet til Nesjars mange fotografier av svaberg, vann, is, egne skulpturer og relieffer og bilder fra besøk hos Pablo Picasso, en kunstner han hadde et årelangt samarbeid med.

En annen samarbeidspartner var den norske arkitekten Erling Viksjø, som blant annet står bak Y-blokka og Høyblokka i regjeringskvartalet.

Samarbeidene med Viksjø og Picasso skapte noe helt enestående, det gjelder både for veggutsmykningene i regjeringskvartalet og en rekke frittstående skulpturer, utført i sandblåst naturbetong: På stranden, Fiskerne, Måken, Sylvette, Moderna Museets Frokost i det grønne, og mange flere,
sier Ustvedt.

Fra Larvik til Brooklyn

Nesjar kom fra Larvik og hadde en sterk tilhørighet til landskapet her. Dette synes i hans abstrakte malerier, mener Ustvedt, der man kan ane en mykere og mer naturlyrisk dimensjon enn det som var vanlig i kunsten som ellers ble til på 1950-tallet.

I en periode var Nesjar gift med kunstneren Inger Sitter. På midten av 1950-tallet bodde de ved idylliske Sandvika mellom Larvik og Sandefjord.

Dette ble fruktbare år. Her kombinerte de erfaringene med tidens nye, radikale abstrakte språk med en lokal tilhørighet til det litt spesielle kystlandskapet i Vestfold,
sier Ustvedt.

Til tross for dype røtter i Vestfold, fikk den unge Nesjar en internasjonal oppvekst og utdannelse, blant annet fra Paris og New York. Faren var med på å bygge selveste Empire State Building.

Med en sånn ballast måtte han vel nærmest bli til noe spesielt?
undrer Ustvedt.

Abstrakt kunst
Et godt eksempel på den naturlyriske impulsen hos Nesjar. Carl Nesjar, «Jarstein», 1956–1957. © Nesjar, Carl/BONO
Foto: Nasjonalmuseet

Påvirket Picasso

Jeg tror han var en litt sånn verdensvant type, språkmektig, lett å omgås og kosmopolitt. Kanskje var det derfor han kom så godt overens med store personligheter som Viksjø og Picasso? Han var i det hele tatt sterkt medvirkende til at Picasso begynte å lage skulpturer og relieffer i stor skala, i naturbetong,
fortsetter Ustvedt.

Ser vi på Nesjars kunst virker det som om han først og fremst var opptatt av å skape noe nytt, visuelt lekent og tidligere usett, ifølge Ustvedt.

Dette var gjerne noe moderne, ingeniørbasert og kanskje også teknisk krevende. Innholdsmessig handler det ofte om gjenkjennelige, menneskelige ting, som å formidle inntrykk fra naturen, visualisere stemninger og ta for seg dynamiske krefter i spill.  

Kunst for kunstens skyld

Om Carl Nesjar er et forbilde for andre kunstnere, tror Ustvedt at dette handler om en holdning til det å skape, til det å være kunstner.

Ta det at Nesjar var så åpen for og interessert i å samarbeide med andre. Eller viljen til å utføre andre kunstneres verk. Det er en ydmykhet i Nesjars innstilling som jeg tror mange kunstnere i dag har stor sans for og kjenner seg igjen i. At det å skape kunst ikke nødvendigvis handler om å utvikle et eget, personlig uttrykk eller en karakteristisk stil, men å få fram prosjekter som er interessante og virker relevante,
sier han.

Hva er det som gjør Nesjar til en slik relevant kunstner i dag? Foruten om de store relieffarbeidene i den omstridte Y-blokka, har Nesjar en aktualitet som ifølge Ustvedt bunner i en kjerne i hva som kjennetegner stor kunst; «det at den både framstår som tidstypisk og uttrykker noe allment».

Nesjars kunst sier noe om tiden den er skapt i, samtidig som den tar for seg hva det vil si å være menneske, vårt forhold til naturen, tilhørighet til steder og til andre mennesker, og til oss selv som skapende mennesker,
avslutter Ustvedt.

Arkitekten Erling Viksjøs samarbeid med Carl Nesjar, Inger Sitter, Pablo Picasso og flere kunstnere, er tema for utstillingen «Bevegelser i betong. Arkitekten Erling Viksjø og kunstnerne».

Kilder: