Kunstnergruppen Cobra var et intellektuelt kunstnerfelleskap som hadde stor betydning for utviklingen av abstrakt kunst etter andre verdenskrig. Gjennom spontanitet, inspirasjon fra eldre tiders folkekunst og barnetegninger laget de kunst ment for alle samfunnslag – og som en motpol til krigens idealiserte kunst. Gruppen bestod av blant andre danske Asger Jorn og nederlandske Karel Appel. I dag kan kunst av begge disse to oppleves i Nasjonalmuseets samlingspresentasjon. De to utstilte maleriene er også kilder i forskning som kan gi ny kunnskap om Cobra-kunstnernes virke. 

En etablert oppfatning er at kunstnere som Asger Jorns til tider dårlige økonomi har hatt en direkte sammenheng med at maleriene hans fra perioden har trengt behandling av konservatorer og hatt skader. I skarp kontrast til tidligere malere med mer akademisk utdannelse og etablerte karrierer, har oppfatningen vært at materialene til Jorn og andre Cobra-kunstnere har vært laget med billigere materialer og dermed har vært «dårligere». Men, blant maleriene som har vært til behandling hos Nasjonalmuseets konservator i løpet av de siste ti årene, er det ikke de tidlige verkene fra Jorns fattigere periode som har vist seg å være mest ustabile. Det er faktisk enkelte malerier fra tiden etter Jorns kunstneriske og økonomiske gjennombrudd rundt 1955, som har større behov for konservering. 

Hvordan kan det ha seg? 

Dårlig råd, dårlige materialer?

Kunstnere som Jorn, Appel, Egil Jacobsen (1910–1998) og Pierre Alechinsky (f. 1927) har laget malerier som har svært forskjellig tilstand, malingsoverflate og påføringsteknikk. Samtidig er det flere likheter mellom verk fra forskjellige perioder i kunstnernes produksjon som kan gjøre malerikonservatorer nysgjerrige.  

Livssituasjon, verdensomstendigheter og mangel på tradisjonell kunstnerutdannelse kan være bakenforliggende årsaker til tilstandsproblemer med verk signert Cobra-kunstnerne. Dette har blant annet blitt foreslått av konservator Bernt Hacke. Han arbeidet i Danmark i en periode hvor flere av kunstnerne ennå var i live, og Hacke hadde derfor sannsynlig tilgang til en del førstehåndskunnskap. Hans teori om behovet for behandling for mange Cobra-verk var materialkvalitet:  

«Mesteparten av de viktige verkene ble laget i løpet av og etter andre verdenskrig mens det var nesten umulig å få materialer av god kvalitet, og kunstnernes finansielle omstendigheter tillot dem ikke å kjøpe materialer av bedre kvalitet», hevdet Bernt Hacke i 1987 (Hacke, 1987). 

I Danmark var tilgangen på linolje til maling dårlig under og i en periode etter andre verdenskrig. Flere aviser erklærte at man brukte erstatninger som hvalolje og sildeolje. Men, det har ikke vært mulig å se en sammenheng mellom erstatningsmaterialer og tilstand, i de maleriene vi har undersøkt så langt.