Fattige kunstnere – dårligere kvalitet?

Bildet over viser den danske gruppen Høst i forbindelse med en utstilling i 1948. Samme år stiftet noen av Høst-medlemmene kunstnerfellesskapet Cobra. I første rekke fra venstre: Asger Jorn, Corneille og Constant. Andre rad fra venstre: Karel Appel, Tonie Sluyter og Christian Dotremont.

Mange malerier er gjennomgått for å undersøke om det kan være en sammenheng mellom tilstandsproblemer i enkelte malerier laget av Cobra-kunstnere. I noen nyere malerier har oljemaling som er vannløselig, vært veldig oppsprukket eller hadde områder som var myke (Bronken, 2023). Enkelte malerier hadde til og med såpass myk maling at det hadde dannet seg dråper. Det som var påfallende var at ingen av de maleriene som hadde slike problemer, var laget i perioden da kunstnerne slet mest økonomisk, eller malingsprodusentene i Danmark var kjent for å blande hval- og fiskeolje inn i produktene sine. 

Mange av verkene fra perioden under og etter krigen er i meget god tilstand. Som et av Nasjonalmuseets verk av Asger Jorn, fra 1949. Det henger i dag i samlingspresentasjonens rom 68 i Nasjonalmuseet. Lerretet som er brukt er grovt og har en åpen vev, men malingslaget er solid og stabilt.  

Jorn-malerier fra syv samlinger i Norge og Danmark har blitt undersøkt nærmere. Så langt er det først etter Jorns kunstneriske og økonomiske gjennombrudd rundt 1955, at enkelte malerier viser utpregede tilstandsproblemer. For å unngå eventuelle tilfeldige sammenfall mellom biografiske data og tilstand observert i maleriene, ble de samme undersøkelsene gjort i mindre skala for flere malere som var tilknyttet Cobra. Undersøkelser av Karel Appels malerier viste den samme tendensen. De verkene vi vet har utfordringer grunnet særlige problemer i malingslagene, er laget i tiden etter at han har flyttet til Paris og begynt å tjene gode penger på kunsten sin. 

I 1965 kjøpte Nasjonalgalleriets venner Appels maleri Sårede øyenstikkere (1961). Maleriet som i dag henger i rom 75 i samlingspresentasjonen i Nasjonalmuseet, har områder med myk maling som er sårbar for vann og berøring. Til sammenligning tåler overflaten betraktelig mindre enn Masker laget av Asger Jorn i 1949. Appel hadde i 1961 gode salg og inntekt både i Europa og USA. 

Karel Appel omtalte seg som «amsterdammer» i mange år etter at han hadde flyttet mer eller mindre permanent fra Nederland. Det har ikke vært like mange malerier tilgjengelige for undersøkelse av Appel som for Jorn. Fra litteratur og de samlingene som har vært tilgjengelige, er det så langt ikke funnet noen malerier med lignende myk, «dryppende» maling fra tiden han jobbet i Amsterdam.  

Fem år etter krigen flyttet Appel til Paris. Paris var på 1950- og 1960-tallet fortsatt et av de viktigste visningsstedene for kunst i Europa. Kan det være tilfeldig at så mange av verkene som ble solgt her, og som deretter har kommet inn i norske samlinger, har tilstandsproblemer? En gjennomgang av konserveringslitteratur viser at det med få unntak er de påvirkede verkene som er laget etter andre verdenskrig. Så langt er det flere mulige årsaker til dette: Det kan være lokale variasjoner i malingsproduksjon, endringer i oljeproduksjonen internasjonalt eller lokale variasjoner i svovelforurensning (Bronken, 2023). 

Temperatur, luftfuktighet, lys, oksygen og forurensning kan spille inn og påvirke lagene med maling. Olje maling er ment å både danne et lag som tåler både berøring og noe rengjøring. Om omgivelsene ikke er ideelle skjer ikke alltid dette. Byer som London, Paris og München har tidvis hatt veldig høye nivåer av svovelholdig luftforurensning. En sammenstilling av historiske nivåer for forhøyede forurensningsnivåer sammenfaller med toppene for kjente tilfeller med myk maling.

Andre mulige fellesnevnere for verkene i dårlig tilstand, kan være hvilken maling kunstnerne har brukt. Her er det ikke mulig å finne et merke som alle beviselig har brukt i den tidsperioden med verk med myk og sårbar maling. Av det som er mulig å innhente av informasjon, er det et par malingsmerker fra Frankrike som flere av kunstnerne har brukt i samme periode. 

Først og fremst har gjennomgang av flere viktige samlinger med verk av Cobra-malere oppklart misforståelser som det ikke ville vært mulig å avklare med kun Nasjonalmuseets verk. Et større sammenligningsgrunnlag er nødvendig. Det som er sikkert, er at da både Karel Appel og Asger Jorn flyttet til Paris og begynte å tjene godt, er enkelte problematiske tilstander avdekket i maleriene deres. Mens i perioden da enten kunstnerne eller malingsprodusentene selv brukte alternative materialer, som man skulle tro ville forringe kvaliteten på malingen, er kunstverkenes malingslag i overraskende god stand. Første del av denne forskningen er nå publisert i boken «Soft Paint and the Care of Paintings» (Archetype Publications, 2023). 

For å finne mulige sammenhenger og årsaker til sårbarheten i oljemalingen i noen av de senere verkene til Cobra-kunstnerne, må man lete videre med fokus på perioden da de hadde god økonomi og tilgang på materialer de ønsket å bruke. Nasjonalmuseet forsker videre på dette. 

Atkins, G. (1968) Jorn in Scandinavia 1930–1953: A Study of Asger Jorn’s Artistic Development from 1930 to 1953 and a Catalogue of his Oil Paintings from that Period. København: Borgens Forlag. 

Bronken, I.A.T. (2022) French Connections. Soft and dripping paint in Cobra and Art Autre (1949- 1972). PhD thesis. Amsterdam School for Heritage and Memory Studies (AHM), University of Amsterdam.

Bronken, I.A.T. (2023) Soft paint and the care of paintings. London: Archetype Publications. 

Hacke, B. (1987) The care of Cobra: on conservation of Cobra paintings in Denmark, 
Zeitschrift kunsttechnologie und konservierung, 1(2), s. 133–141. 

Stokvis, W. (2017) COBRA. The History of a European Avant-Garde Movement 1948–1951. Rotterdam: Nai010.