Tekst av seniorkurator formidling Ellen Lerberg
Motiver inspirert av julens budskap har lange tradisjoner innen kunsten.
I Nasjonalmuseets samling finnes mange eksempler fra flere tidsperioder på hvordan kunstnere har framstilt den nybakte moren, Maria, og hennes sønn, Jesus. Tradisjonelt er hun kledd i blått og rødt. Fargene symboliserer kjærligheten og Maria som evig himmeldronning. Det lille Jesusbarnet er nakent, iført lendeklede eller en hvit kjortel. Påkledningen hans kan ses som et symbol på hans kommende død.
Den hellige familie
I noen sammenhenger er motivet utvidet til å inkludere Josef. Ofte er han plassert i bakgrunnen, men i motivet Den hellige familie utgjør Josef sammen med mor og barn en helhet. Han skiller seg likevel ut, med en mørkere hudfarge. Mor og barn har samme lyse hud, og har kroppslig kontakt. I forgrunnen ses druer og to epler, symboler på liv, men også død.
Eplets symbolikk
I maleriet tilskrevet Lucas Cranach den eldre, mangler Josef. Marias blå kappe har et nydelig gullskimrende fôr. Jesusbarnet er våkent og rekker et eple opp til moren. Et eple som skal minne oss, og henne, på Jesu skjebne. I bakgrunnen ses et fantasilandskap med en borg som balanserer på en spiss fjelltopp.
Julefeiring
Det var under kirkemøtet i Nikea i år 325 at Jesu fødsel ble fastsatt til 25. desember. Tidligere hadde Jesu dåpsdag blitt feiret på helligtrekongersdag, 6. januar. I Norge var det Håkon den gode som på 900-tallet innførte feiring av jul 25. desember.
Maria Lactans
I mange framstillinger knyttet til Jesu fødsel er Josef helt utelatt, og det er kun Maria og det lille Jesusbarnet om er motivet. I Dürers radering ser vi at den lille gutten er svøpt. Dette var en tradisjonell måte å kle småbarn på fram til 1930-tallet. Jesusbarnet sitter med ansiktet vendt mot moren sin, og hun ammer ham. Motivet kalles Maria Lactans eller Virgo Lactans, og ses i bildekunsten fra 1100-tallet. Selv om Dürers motiv er fattig på figurer, er det rikt på detaljer. Marias kjole har et fascinerende fall, det lille Jesusbarnet har flotte krøller, og bak dem er det sirlig utført vegetasjon.
Flukten til Egypt
I noen av framstillingene av Maria og Jesusbarnet kan vi se flere handlinger fra deres liv i bakgrunnen. I maleriet tilskrevet Gerard David, er det lett å kjenne igjen hovedfigurene. En liten figurgruppe bak på høyre side viser den lille familien på flukt. Josef hadde i en drøm fått et forvarsel om at sønnen var i fare, og at de skulle dra til Egypt (Matteus 2, 13–23). Kong Herodes ønsket å drepe den lille gutten som han anså som en trussel mot sin trone. I Gerards maleri sitter Maria og Jesusbarnet på et esel som Josef leier.
De tre vise menn
6. januar (epifani) skal De tre vise menn ha nådd fram til stallen hvor verdens nye konge var født. Baltazar, Melchior og Kaspar omtales hos evangelisten Matteus (kapittel 2, vers 1–12) som stjernetydere som lot seg lede av Bethlehemsstjernen til stallen med det nyfødte Jesusbarnet. I maleriet ser vi den hellige familie, og kongene som kommer med gaver. Etter sigende skal det ha vært gull, røkelse og myrra. De fleste av oss i dag veit hva gull og røkelse er, men hva er egentlig myrra? I Midtøsten og antikkens Hellas og Romerriket ble myrra framstilt fra myrratreet og anvendt både innen medisin og som krydder. Det var svært kostbart.
En av kongene kneler foran Jesusbarnet, og i ærbødighet har han tatt av seg kronen. De to andre kongene omslutter familiegruppen, og over dem alle stråler Betlehemstjernen. Til venstre står Josef, gjenkjennelig med skjegg og vandrestav. Med en bydende håndbevegelse leder han kongenes oppmerksomhet mot mor og barn.
