Tekst av Ellen Lerberg, seniorkurator formidling
Påsken er den første offisielle kristne høytiden og feires til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Fra Jesus ankommer Jerusalem Palmesøndag og til oppstandelsen første påskedag, foregår en rekke hendelser som får stor betydning for kristendommens utvikling. Kristi lidelser ses i sammenheng med menneskehetens lidelser.
Da Henrik Sørensen begynte på sitt store, tredelte verk i 1922 var det ikke gått mer enn fire år siden første verdenskrig; en krig som hadde medført enormt med smerte og tatt livet av mer enn 18 millioner mennesker.
De tre maleriene som utgjør «Påskepasjonen» ble laget i Paris, hvor Sørensen hadde nærmest fri tilgang til eldre kunst fra middelalderen og renessansen, perioder i kunsthistorien hvor religiøse motiver var det vanligste. Scener fra de siste dagene av Jesu liv var å se både i malerkunst, men også i de gotiske kirkenes skulpturelle utsmykninger.
Påskens merkedager
- Palmesøndag: Jesu inntog i Jerusalem. Han ankom på et esel sammen med sine disipler. Folket la palmegreiner på bakken der Jesus kom ridende. Jesus jager alle kjøpmenn vekk fra tempelplassen. «Den stille uke» innledes (tidligere ringte man ikke med kirkeklokkene eller brukte orgelet på disse dagene).
- Skjærtorsdag: Fasten er i avslutningsfasen. Jesus spiser sitt siste måltid sammen med sine disipler. Han innstifter nattverden. Seinere samme dag vasker Jesus disiplenes føtter, og antakelig er denne renselsesprosessen opphavet til «skjær» gammelnorsk «skira», renselse. Om natten er de alle i Getsemane; Judas avslører for de romerske soldatene hvem som er Jesus.
- Langfredag: Jesus forhøres og piskes hos Pontius Pilatus. Han må bære sitt kors til Golgata. Krones med tornekrone. Nagles til korset og dør. Begraves. Siste dag i Den stille uke og ved midnatt er fasten over.
- Påskedagen: Kvinnene kommer til Jesu grav. Den er tom, og han har stått opp fra de døde.
- Andre påskedag: Kristus viser seg for Maria Magdalena og disiplene. Spiser kveldsmat sammen med to av disiplene i Emmaus.
Skjærtorsdag
I mørke farger gjenskaper Sørensen tre av de viktigste hendelsene i Jesu lidelseshistorie. I Getsemane skildres Jesus i møte med engelen mens han ber. Flere trær ses omkring de omfavnende skikkelsene, og det er mørkt. Virkningsfullt balanserer Sørensen de lyse fargene i Jesus og engelen mot den mørke grunnen og himmelen.
Han gikk fra dem [disiplene], så langt som et steinkast, og falt på kne og bad: ‘Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.’ Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
Lukas 22. 42-43
I Golgata ser vi den korsfestede Jesus, og Maria Magdalena som klamrer seg til ham ved korsets fot. Hun vender ansiktet opp mot den døende Jesus. Håret og kappen blafrer i uværet som farer over dem i det Jesus utånder. Sørensen har trukket motivet nærmere betrakteren enn i Getsemane. Vi ser fortvilelsen hos Maria Magdalena og Jesu lukkede øyne. Begge skikkelsene er holdt i varme oker- og bruntoner og trer tydelig fram mot de mørke, uværstunge omgivelsene.
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: ’Elí, Elí, lemá sabaktani?’ Det betyr ‘Min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg?’ […] Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.
Matteus 27. 46-50
Langfredag
Ifølge evangeliene ble Jesus korsfestet på fredag, Langfredag, og måtte tas ned av korset før Sabbaten (lørdag) begynte. I Sørensens maleri Pietà ser vi den døde Jesus ligge på bakken. Rundt ham står tre personer. Gråtende bøyer Maria Magdalena seg ned og omfavner den døde. I bakgrunnen ser vi bymuren rundt Jerusalem. Over det hele hviler den mørke himmelen.
Hvem er de tre som står rundt den døde? Evangeliene forteller litt ulikt om hvem som var tilstede ved korsnedtakelsen. Markus beretter at i tillegg til Maria Magdalena var også Maria, mor til Joses (Joses skal ha vært en av Jesu brødre, dermed er dette Maria, Jesu mor) tilstede.
Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen. Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
Markus 15. 45-47
Den ene mannspersonen er Josef av Arimatea. Han hadde et ledig gravsted, og fikk Pilatus’ tillatelse til å gravlegge Jesus der. Den andre kan være disippelen Johannes. Ifølge Johannes’ evangelium var han tilstede da Jesus døde «den disippel han hadde så kjær». Han har blitt ansett som Jesu «yndlingsdisippel» og tok seg av Jesu mor etter hans død. Johannes framstilles tradisjonelt som en ung mann. Skikkelsen til høyre ser ut som en ung gutt. Som i Golgata er skikkelsene utført i varme oker- og bruntoner. Mellom figurene og den mørke himmelen er det et lyst felt. Kanskje forteller lyset her om avstanden til øyeblikket da døden inntraff og det som skal skje og betydning av det. Ifølge alle evangeliene sto Jesus opp av de døde, og var blant de levende fram til Kristi Himmelfartsdag, da han ble tatt opp i Guds rike.
Henrik Sørensen
-
Født 12. februar 1882, Torsby, Sverige.
-
Studerte bl.a. ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, på Académie Colarossi i Paris og hos Henri Matisse.
-
Debuterte på Høstutstillingen i 1904.
- De tre maleriene som utgjør påskepasjonen ble vist på Henrik Sørensens store utstilling i Kunstnerforbundet høsten 1925.
- Påskepasjonen ble kjøpt av kunstsamleren Johannes Sejersted Bødtker, og i 1959 gitt til Nasjonalgalleriet.
- Død 24. februar 1962, Oslo.
Kilder
- Svein Olav Hoff: Henrik Sørensen, Oslo 1992
- Sven Oluf Sørensen: Søren. Henrik Sørensens liv og kunst, Oslo 2003
- Det Nye Testamente
- Gads Bibel Leksikon
