Tekst av Victor Plahte Tschudi, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og kurator for utstillingen «Piranesi og det moderne»
Den italienske kunstneren Giovanni Battista Piranesi (1720–1778) har med sine arkitekturfantasier, svimlende trappeløp og forvitrede ruiner påvirket forskjellige kunstformer fram til vår tid.
Piranesis forestillinger om antikken har blitt felles visuelle referanser, og også hjemsøkt fotografer, scenografer og filmskapere i deres forsøk på å ramme inn utopier og undergrunner, sublime panoramaer og klaustrofobiske interiør. Men hva er koblingen til Disney, Star Wars og filmmontasjen?
Giovanni Battista Piranesi (1720–1778)
- Grafiker og arkitekt
- Best kjent for sine etsninger som viser Roma, arkitekturfantasier, svimlende trappeløp og forvitrede ruiner
- Utstillingen «Piranesi og det moderne» i Nasjonalmuseet viser forbindelsene mellom Piranesis etsninger og fotografi, maleri, arkitektur og film fra 1900-tallets begynnelse til i dag
- Les mer om utstillingen og planlegg ditt besøk
Det er vanskelig å tenke seg at for eksempel sluttscenene i Carol Reeds film noir Den tredje mann (1949), som finner sted i et labyrintisk univers av trapper og tunneler, kunne bli til uten Piranesis fengselstrykk fra 1761.
Piranesis dramatiske lyssetting, endeløse perspektiver og svimlende arkitektur ligger til grunn når regissører tryller frem fjerne steder og tider, fra dronningens slott i Disneys klassiker Snehvit og de syv dvergene (1937) til den galaktiske byen Coruscant i George Lucas’ Star Wars: Episode II – Attack of the Clones (2002). Det er lett å forestille seg at dersom Piranesi hadde levd i dag, ville en karriere i Hollywood vært sannsynlig.
Eisensteins montasje
Selv om kinobilder teknologisk sett er en moderne oppfinnelse, lå kimen i tidlige perioder. «All kunst synes å strekke seg gjennom århundrene mot kinoen», skrev den russiske filmskaperen Sergei M. Eisenstein.
Eisenstein støttet bolsjevikenes maktovertagelse i 1917 og ønsket at filmspråket i form og innhold skulle reflektere de krappe omveltningene som hadde frembragt en sovjetisk samfunnsorden. I motsetning til vestlig fortellerteknikk, som gjerne fulgte hendelsesforløpet fra A til Å, perfeksjonerte Eisenstein montasjen.
Montasje, som ordet antyder, innebar en oppbrekking av lineære sekvenser i motstridene og kolliderende scener og scenebilder. En forløper til montasjeteknikken fant Eisenstein i Piranesis fengsler og de avbrutte perspektivene, «eksploderende» romforløpene og fordoblingen av forgrunner som finnes der. Piranesi ble en profet for et medium han ikke hadde kjennskap til.
Piranesi-vendingen
Referanser til Carceri-seriens ladete interiør anvendes også for å gi filmer en psykologisk dybde. En trapp hos Piranesi leder ikke bare til et nytt nivå, men til et sjelelig dyp eller en endret tilstand.
«Piranesi-vendingen» kan vi kalle dreiepunktet i filmer hvor en trapp, eller det å gå opp eller ned et trappeløp, får en symbolsk betydning.
Filmer hvor den piranesiske trappen opptrer som et vendepunkt, spenner fra Robert Siodmaks The Spiral Staircase (1946) til Denis Villeneuves Blade Runner 2049 (2017). En «Piranesi-vending» inntreffer gjerne midtveis i en film og markerer at historien endrer kurs og hovedpersonen justerer mål: En søken etter noe, eller noen, i den ytre verden snur og blir til en søken i fortiden, i minnene, i ens indre.
