Vask og rens av lær. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli
Spikret til veggen
Tapetet ble i sin tid spikret til veggen på Højris gård og deretter i Kunstindustrimuseet. Ettersom lær er et organisk materiale, tillot denne monteringsmåten liten fleksibilitet. Læret endret seg i takt med årets sesonger, som på sikt har dannet rifter og hull som konservatorene har reparert og fylt inn med nytt lær. Dette ble farget på forhånd for å harmonere bedre med de gylne tonene i tapetet.
Etter århundrer med naturlig aldring, ulike lysforhold, støv, smuss og forurensning i luften, mistet tapetet sin fargeprakt. Det som en gang var grønt ble brunsort, og det hvite ble gult. For å tilbakeføre tapetets opprinnelige uttrykk så nært som mulig, ble rensing av gammel ferniss og smuss en stor del av konserveringsarbeidet. Ettersom den originale fernissen er svært sensitiv for løsemidler, ble dette arbeidet kun utført på de lyse områdene av gyllenlæret.
