Fra en herregård i Danmark til Nasjonalmuseet
Etter grundig konserveringsarbeid er et storslått gyllenlærtapet fra 1600-tallet snart klar for det nye Nasjonalmuseet.
Tekst av kommunikasjonsrådgiver Reidun Solheim
Gyllenlærtapetet fra 1650–62 ble antakelig produsert nord i Nederland. Det hang opprinnelig i en av stuene på herregården Højris i Danmark, før Kunstindustrimuseets venneforening kjøpte det inn til museet i 1934.
Opprinnelig var det et ønske om at tapetet skulle dekke hele Kunstindustrimuseets barokksal, men det strakk bokstavelig talt ikke til.
Rik dekor
Tapetet består av omtrent 136 biter som til sammen utgjør 38,38 kvadratmeter. Tapetet er rikt dekorert med motiver av blomster og planter, drueklaser, engler, sommerfugler og snegler. Læret er forsølvet og fernissert, altså belagt med oljer som danner en beskyttende hinne, slik at det ser ut som gull. Deretter er motivene malt i fargene grønt og rødt mot hvit bakgrunn.
For å få fram tapetets relieff, er mønsteret først skåret ut i blokker av tre. Læret har deretter blitt fuktet og presset ned i formene. Dette kalles den hollandske måten. Metoden gir mulighet for økt produksjon, men tas sjeldent i bruk i dag, blant annet fordi formene er kostbare å fremstille.
Å konservere et levende materiale
Arbeidet med konserveringen ble satt i gang allerede i 2011. For å kunne tilbakeføre tapetets mønster etter rensingen, ble hver bit fotografert og puslet sammen igjen ved hjelp av et dataprogram.
Vask og rens av lær. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli
Spikret til veggen
Tapetet ble i sin tid spikret til veggen på Højris gård og deretter i Kunstindustrimuseet. Ettersom lær er et organisk materiale, tillot denne monteringsmåten liten fleksibilitet. Læret endret seg i takt med årets sesonger, som på sikt har dannet rifter og hull som konservatorene har reparert og fylt inn med nytt lær. Dette ble farget på forhånd for å harmonere bedre med de gylne tonene i tapetet.
Etter århundrer med naturlig aldring, ulike lysforhold, støv, smuss og forurensning i luften, mistet tapetet sin fargeprakt. Det som en gang var grønt ble brunsort, og det hvite ble gult. For å tilbakeføre tapetets opprinnelige uttrykk så nært som mulig, ble rensing av gammel ferniss og smuss en stor del av konserveringsarbeidet. Ettersom den originale fernissen er svært sensitiv for løsemidler, ble dette arbeidet kun utført på de lyse områdene av gyllenlæret.
Som en del av forebyggende arbeid har konservatorene montert gyllenlærtapetet på fleksible blindrammer. Dette tillater læret å bevege seg i tråd med klimasvingninger uten at det går på bekostning av lærets tilstand.
Vises i all sin prakt i det nye museet
Arbeidet med tapetet startet høsten 2016 og avsluttes våren 2019. I det nye Nasjonalmuseet som åpner i 2022, skal tapetet monteres som en frodig bakgrunn for europeiske møbler fra 1600-tallet.
