Fra en herregård i Danmark til Nasjonalmuseet

Et omfattende konserveringsarbeid ble utført på et storslått gyllenlærtapet fra 1600-tallet i forbindelse med flyttingen til det nye Nasjonalmuseet.

Tekst av kommunikasjonsrådgiver Reidun Solheim

Gyllenlærtapetet fra 1650–62 ble antakelig produsert nord i Nederland. Det hang opprinnelig i en av stuene på herregården Højris i Danmark, før Kunstindustrimuseets venneforening kjøpte det inn til museet i 1934.

Opprinnelig var det et ønske om at tapetet skulle dekke hele Kunstindustrimuseets barokksal, men det strakk bokstavelig talt ikke til.

Rik dekor

Tapetet består av omtrent 136 biter som til sammen utgjør 38,38 kvadratmeter. Tapetet er rikt dekorert med motiver av blomster og planter, drueklaser, engler, sommerfugler og snegler. Læret er forsølvet og fernissert, altså belagt med oljer som danner en beskyttende hinne, slik at det ser ut som gull. Deretter er motivene malt i fargene grønt og rødt mot hvit bakgrunn.

For å få fram tapetets relieff, ble mønsteret først skåret ut i blokker av tre. Læret ble deretter blitt fuktet og presset ned i formene. Dette kalles den hollandske måten. Metoden gir mulighet for økt produksjon, men tas sjeldent i bruk i dag, blant annet fordi formene er kostbare å fremstille.

Å konservere et levende materiale

Arbeidet med konserveringen ble satt i gang allerede i 2011. For å kunne tilbakeføre tapetets mønster etter rensingen, ble hver bit fotografert og puslet sammen igjen ved hjelp av et dataprogram.

Som en del av forebyggende arbeid monterte konservatorene gyllenlærtapetet på fleksible blindrammer. Dette tillater læret å bevege seg i tråd med klimasvingninger uten at det går på bekostning av lærets tilstand.

Vises i all sin prakt i det nye museet

Arbeidet med tapetet startet høsten 2016 og avsluttes våren 2019. I det nye Nasjonalmuseet vises tapetet som en frodig bakgrunn for europeiske møbler fra 1600-tallet.

Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli