One romantic idea looking for a client originaltittel

Med postmodernismen vendte spørsmålet om arkitekturens autonomi, dens formale utforming uavhengig av funksjon og kontekst, tilbake. I dette prosjektet ser arkitekten på et hus uten å vurdere funksjon, sted og klient.

Tre forskjellige aksonometriske planer viser tre etasjer av et imaginært hus. Ifølge Jan Digerud, spekulerte han rundt den ideelle boligen i påvente av nye oppdrag til kontoret. Noen få elementer skulle danne grunnstammen i prosjektet: trappen, trappeforløpet, bevegelsen.

Huset er ikke uten funksjoner, men disse framstår som rent generiske enheter i en generisk villa for perioden: «tre soverom, kjøkken og bad». Det er ingen funksjonell utforsking av hva for eksempel et kjøkken kan være, og soverommene har minimumsstørrelser. Vindusinnsettinger i forhold til himmelretninger eller noen tenkt kontekst finner vi heller ikke. Kjernen i prosjektet er den indre sammenhengen mellom rom; leken med trapper, nivåer, forskjellige takhøyder og forbindelsen mellom dem.

Hvordan skal man tolke disse tegningene av et imaginært hus? På den ene siden er alle linjer og dimensjoner deskriptive, og bygningen har en realistisk konstruksjon. På den annen side har fargene, som i Triumfbue à la H.P. L’Orange, kun dekorativ verdi i tegningens formale komposisjon. Huset er uten tenkte farger, og tegningen er dermed både konkret og abstrakt. Selve huset har flere gjenkjennelige elementer: en aksentuert gavl, den høye pipen og baldakinen.