Stille bevegelse, bortgjemthet, antydninger. Herredshus i VågåStille bevegelse, bortgjemthet, antydninger original tittel

Denne situasjonsplanen viser Knut Knutsens vinnende organisering av anleggets kino- og teatersal, utescene, festsal, bibliotek, fysikalsk bad, komitésal og kommunale kontorer. Arkitekten fordelte funksjonene i flere paviljonger og ga dem ulike høyder samt saltak og pulttak i forskjellige vinkler. Bygningsvolumene er plassert i den sørvestlige delen av tomta, relativt stramt mot gatesiden og variert og oppløst mot uteområdet, som åpner seg mot Vågå stavkirke i øst.

Uformelle møteplasser ute og inne og skjermede innganger vitner om omsorg for den besøkende. Materialene stein, tre, skifer og «brakjekledning», et luftig flettverk av einerkvister som tradisjonelt er brukt i løer på Vestlandet, gir assosiasjoner til den norske folkearkitekturen.

Mottoet Stille bevegelse, bortgjemthet, antydninger og utkastets lekne og antimonumentale uttrykk, antyder hvilken retning Knutsen beveget seg i etter krigen. Han var opptatt av hva han senere kalte «en human arkitektur, frigjort fra stilartene», i motsetning til tidens høyteknologiske tendenser. Med dette dannet Knutsen skole i norsk arkitektur. Utkastets følsomme strek og ledige løkkeskrift er karakteristisk. Så var det også Knutsen-eleven Are Vesterlid, den gang medarbeider på Knutsens kontor, som fikk i oppgave å tusje opp sjefens blyantlinjer.

Tekst: Nina Berre