Portør-hytta, møbleringsplan

Denne tegningen – og den oppførte hytta – er nær blitt ikonisk i norsk arkitekturhistorie og lik et manifest over Knut Knutsens arkitektursyn fra omkring 1940 og framover. Som et argument mot modernismens universelle og industrielle karakter, søkte Knutsen å økonomisere med verdens ressurser og la arkitekturen harmonere med naturen.

Knutsen tegnet og oppførte den lille hytta for seg og sin familie. Den består at to hovedkropper som er forbundet med et hellelagt overdekket uteareal. Den ene, mest rektangulære delen har soverom med adkomst fra en svalgang, mens den andre utgjør oppholdsrommet der en natursteinspeis dominerer. Mange intime steder ute og inne innbyr til å sove, lese, leke og arbeide.

Hytta er lagt så hensynsfullt i terrenget at den nesten er usynlig. Tomtas svaberg fikk dirigere planløsningens etter hvert kjente geometri. Takenes bratte vinkler, kledd med beisede bord, tar opp former fra de omkringliggende knausene. Til tross for hyttas hjemmesnekrede og hippie-aktige preg, er den grundig planlagt med målet om å unngå å følge en «stil». Via Knutsens karakteristiske frihånd, viser tegningen alt fra veggfast innredning, tekstilenes stofflighet, filleryenes stripemønster og jærstoler og oljelamper. Et pussig innslag er triangelet med påskriften «PLING PLING», som kan antyde Knutsens interesse for østlig filosofi.

Knutsens holdning om en regional og stedbunden arkitektur som tok hensyn til naturen, er stadig aktuell i debatten om bærekraftig utvikling.