Høyfjell

Hans Gude spilte en viktig rolle i 1800-tallets norske landskapskunst, og har preget flere generasjoner norske landskapsmalere gjennom sin lærergjerning. Hans evner ble tidlig oppdaget. Etter opplæring ved Den kongelige Tegneskole i Christiania kom han som 16-åring til akademiet i Düsseldorf. Hans høyfjellsmotiver gjorde ham populær både hjemme og ute. Senere ble han mer opptatt av kystmotiver og skildring av kystbefolkningens harde hverdag.

Dette maleriet er et hovedverk. Det finnes i en liknende fremstilling fra året før og i en tidligere akvarell. Den modne landskapskunstneren har tilegnet seg trekk fra forbilder i Düsseldorf. Høyt over tregrensen ser vi nedover et steinete høyfjellsområde. Inntrykket av øde, uberørt natur svekkes ikke av stølsbebyggelsen eller mennesker og dyr ved fjellvannet. Terrenget hever seg igjen på den andre siden av vannet, og en fjellkjede med flekker av snø strekker seg vidt innover. Solen bryter gjennom skydekket og belyser deler av sommerlandskapet. Horisonten skiller bildeflaten i omtrent to like store deler, og fjellplatåets vannrette konturer gir en rolig og stabil effekt. Fargene går i grønt og grått mot blått. Bildet formidler en opplevelse av høyfjellets velde og ensomhet. Landskapet brer seg ut fra et høyt ståsted, og en velavveid ordning av bergmassene gir det monumentalitet. Rytmen i motivet understrekes ved en variert bruk av lys og skygge.

I sin minnebok, Liber Veritatis, har Gude limt inn et fotografi av første versjon av dette motivet og skrevet tittelen ”Norsk Høifjeld”.