Innseilingen til Christiania

Da dette bildet ble malt, var Hans Gude professor i landskapsmaleri ved Den storhertuglige Kunstskole i Karlsruhe. Etter tiden i Düsseldorf hadde han tilbrakt et par år i Wales, hvor det milde klimaet ga god mulighet til friluftsmaling. Gjengivelsen av skyer og atmosfære ble Gudes spesialitet, likedan sollysets reflekser i vann. I 1840- og 50-årene malte han i hovedsak høyfjellsmotiver, senere gikk han over til kystmotiver. Det kan ha hatt sammenheng med sommerbesøkene hos foreldrene i Norge, som på 1850-tallet flyttet fra Hallingdal til Sand ved Lillesand. Men viktigere var nok publikums smaksdreining i mer maritim retning. Høyfjellets patos ble byttet ut med dramatiske brenningsmotiver, men også harmoniske østnorske sjømotiver med staselige skuter ble populære.

Innseilingen til Christiania er et representativt eksempel på Gudes mange skildringer av fjorden i solgangsbris, og motivet er kjent fra flere versjoner. Solen skjules bak godværsskyer, og Akershus festning er synlig i bakgrunnen. Via et par-tre småbåter krysser betrakterens øye lysglitrende bølger innover mot det dominerende seilskipet, og komposisjonen klinger ut i en fullrigger for anker foran Kolsås i det fjerne. En røykstripe ytterst mot horisonten antyder at vi befinner oss i dampskipsalderen. Lysintensiteten forsterkes ved at Gude setter mørke billedelementer opp mot den belyste havflaten.

Gudes bror hadde som hobby å bygge modellskip, og under arbeidet med marinemalerier i atelieret hadde kunstneren disse for øye for å kunne gjøre skutefremstillingene sine så korrekte som mulig.