Albertine i politilegens venteværelse

  • Kunstner: Christian Krohg
  • Datering: (Påbegynt 1885, avsluttet 1887)
  • Betegnelse: Maleri

Om verket

Maleriet Albertine i politilegens venteværelse er realisme på sitt mest effektive. Det ble omtalt som en skandale da det ble vist første gang, men i ettertid framstår det først og fremst som en stor suksess. Meningene var mange, og debatten hadde høy temperatur. Hvorfor vakte dette verket et så stort engasjement?  

I mars 1887 kunne man i Kristiania daglig observere en jevn strøm av folk som gikk i retning av Rådhusgaten. Årsaken til folketråkket var visningen av et maleri. Det var uvanlig at billedkunst fikk så stor oppmerksomhet blant byens befolkning, men nå strømmet både det vanlig kunstinteresserte borgerskapet og representanter for arbeiderklassen til for å se Albertine i politilegens venteværelse.   

Krohgs Albertine  

De ble møtt av et digert bilde av en dagligdags scene fra byens prostitusjonsmiljø. Det var som om Krohg hadde revet ned selve veggen til politilegens venteværelse i Møllergata, og nå inviterte folk inn for å se det mange visste foregikk der, men som man helst lot være å snakke om. Krohg var imidlertid uredd og ønsket debatt om samfunnsproblemer.  

Bare noen måneder tidligere hadde han utgitt romanen Albertine. Den handler om en fattig arbeiderjente som blir innkalt til politilegen etter at hun er blitt voldtatt av en politifullmektig. Hun ender etter dette som prostituert. Romanen ble straks beslaglagt av Justisdepartementet da den ble utgitt. Det var særlig voldtektsscenen og beskrivelsen av den gynekologiske undersøkelsen hos politilegen man mente ikke passet seg i en roman. 

Prostitusjonsdebatten i Kristiania i 1880-årene  

I Kristiania var prostitusjon forbudt ved lov siden 1842. Likevel la det offentlige til rette for slik virksomhet gjennom helsesjekker og kontroll. Argumentet for  tvangsundersøkelser av de prostituerte var at spredningen av kjønnssykdommer måtte stoppes. Dobbeltmoralsk, mente Krohg. Det var dette reguleringssystemet og den nedverdigende og lovstridige behandlingen de fattige kvinnene ble utsatt for som han ville til livs.  

I maleriet er Albertine plassert i bildets bakgrunn. Hun er tydelig preget at skam og sjenanse. Hun gruer seg til undersøkelsen, slik vi kan tenke oss at de unge kvinnene også gjorde i virkeligheten.  

Ytringsfrihet og kunst 

Krohg, og mange med han, mente beslagleggelsen av romanen var et brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet. Han tok saken til Høyesterett, men tapte og måtte betale bot. Maleriet ble ikke beslaglagt, men motivet stod i nær forbindelse med den forbudte boken, og førte til at bildet ble nektet vist flere steder og at noen aviser nektet å trykke innlegg om saken. Debatten handlet dermed om ytringsfrihet, i tillegg til det som boken og bildet kritiserte; at den offentlige prostitusjon ennå ikke var avskaffet. Og det på tross av at slik virksomhet var forbudt ved lov. 

Fra skjønnhet til sannhet  

For realismens kunstnere var det et mål å gjøre billedkunsten til en aktør i samfunnsdebatten. Kunst skulle være noe mer enn pynt og underholdning. Et tegn på suksess var at man engasjerte publikum fra alle samfunnslag, slik som Krohg gjorde med Albertine i politilegens venteværelse. Få norske kunstverk har skapt så stor debatt som dette kunstverket. Idealet var å formidle sannhet framfor skjønnhet. Kunstnerne skulle male motiver fra sin egen samtid. Krohg gikk så langt som til å leie prostituerte til å stå modell for Albertine-maleriet. En så virkelighetsnær framstilling av samfunnets skyggeside virket provoserende. 

Oscar Thue, «Albertine i politilegens venteværelse», Kunst og kultur, 1957, årg. 40, 95–110

Oscar Thue, «Fra Albertine-striden», Samtiden, 1956, 662–670

Vibeke Waallann Hansen, «Christian Krohgs realisme. Bilder som griper», Christian Krohg. Bilder som griper (utstillingskatalog), Nasjonalmuseet, 2012, 47–50

Kunstner/produsent

Christian Krohg

Billedkunstner, Forfatter, Journalist, Jurist

Født 1852 i Vestre Aker, død 1925 i Oslo

Christian Krohg engasjerte seg for rettferdighet og ytringsfrihet. Han var en av realismens store norske malere. Krohg malte arbeiderklassen i 1800-tallets Kristiania med medfølelse og ønske om endring.

Måtte han bli jurist som sin far? Kunne han ikke bli kunstner? Christian Krohg ble begge deler. Etter endte jusstudier i Kristiania reiste han til kunstakademiet i Karlsruhe for kunstutdanning. Da mange av de yngre norske kunststudentene reiste herfra til München for videre studier, fulgte Krohg sin lærer Gussow til Berlin. Møtet med denne storbyen vekket Krohgs sosiale engasjement, et engasjement han beholdt livet ut.

Skagen 

Møtet med den lille landsbyen Skagen i Danmark i 1879 gjorde inntrykk på Krohg. Skagen tiltrakk seg mange kunstnere, og for de fleste av dem var det landskapet og lyset som fascinerte. Krohg valgte heller å male menneskene som bodde der og de enkle forholdene de levde under. Han kom særlig tett på familien Gaihede og malte mange motiver som skildrer deres hverdag. Vi møter familiens eldste, Ane og Niels Gaihede, i det de skjærer brød, bøter fiskegarn eller tar seg en hvil. Deres barn og barnebarn ser vi sove, flette hår eller våke over en liten som er syk. Krohg vendte tilbake til Skagen ved flere anledninger. 

Sovende sypiker 

Blant de tidligste sosialt engasjerte motivene av Krohg er skildringer av sypiken som har sovnet over arbeidet. I flere versjoner har han realistisk gjengitt den unge jenta som har sittet gjennom natta og sydd på oppdrag, for så til slutt å sovne ved symaskinen. Sypiken møter vi igjen i et av Krohgs viktigste prosjekter: fortellinga om Albertine. Med utgangspunkt i historier han hadde hørt og mennesker han hadde møtt maler Krohg flere scener fra Albertines liv.  

I Kristiania 

Ved begynnelsen av 1880-årene samlet det seg en gruppe unge kunstnere, forfattere og intellektuelle på kafeene i hovedstaden. De var i opprør til den rådende samfunnsstruktur og gjorde seg høglytte tanker omkring moral, sex, rusmidler og den frie kjærlighet. De ledende innen «Kristiania-bohemen» var Krohg og Hans Jæger. Gruppa var aktive i pressen, skrev dikt og romaner, og Krohg og Jæger startet avisen Impressionisten. Det var her Jæger presenterte sine ni bud: leveregler for en god bohem. Til kretsen hørte også Oda Engelhart, som giftet seg med Krohg i 1888. Christian og Oda Krohg er foreldre til kunstneren Per Krohg og besteforeldre til kunstneren Guy Krohg. 

Krohg har en stor produksjon og et vidtfavnende utvalg av motiver. Særlig er hans mange portretter verdt å merke seg. Like inngående kunne han portrettere statsminister Sverdrup som en liten, unnselig gutt på en pinnestol. Hans evner til å karakterisere medførte at han fikk en rekke portrettoppdrag.  

I årene 1901–09 var Krohg i hovedsak bosatt i Paris hvor han underviste ved Académie Colarossi. Impulser fra nye strømninger i tida gjorde at Krohgs så presise og realistiske stil endret seg til mer oppløste former og løse penselstrøk. Motivmessig ble kunstnermodellen mer sentral enn tidligere.     

Da Norges første kunstakademi åpnet i 1909, var Krohg dets første direktør og professor, en stilling han hadde til sin død i 1925.  

Verksinfo

Datering:
(Påbegynt 1885, avsluttet 1887)
Andre titler:
Albertine to See the Police Surgeon (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • H 210 cm x B 325,4 cm x D 4,7 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Ervervelse:
Kjøpt for A.C. Houens fond 1907
Inventarnr.:
NG.M.00776
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Lathion, Jacques