Albertine i politilegens venteværelse

I mars 1887 kunne man i Kristiania daglig observere en jevn strøm av folk som gikk i retning av Rådhusgaten. Årsaken til folketråkket var visningen av et maleri. Det var uvanlig at billedkunst fikk så stor oppmerksomhet blant byens befolkning, men nå strømmet både det vanlig kunstinteresserte borgerskapet og representanter for arbeiderklassen til for å se Albertine i politilegens venteværelse.   

Krohgs Albertine  

De ble møtt av et digert bilde av en dagligdags scene fra byens prostitusjonsmiljø. Det var som om Krohg hadde revet ned selve veggen til politilegens venteværelse i Møllergata, og nå inviterte folk inn for å se det mange visste foregikk der, men som man helst lot være å snakke om. Krohg var imidlertid uredd og ønsket debatt om samfunnsproblemer.  

Bare noen måneder tidligere hadde han utgitt romanen Albertine. Den handler om en fattig arbeiderjente som blir innkalt til politilegen etter at hun er blitt voldtatt av en politifullmektig. Hun ender etter dette som prostituert. Romanen ble straks beslaglagt av Justisdepartementet da den ble utgitt. Det var særlig voldtektsscenen og beskrivelsen av den gynekologiske undersøkelsen hos politilegen man mente ikke passet seg i en roman. 

Prostitusjonsdebatten i Kristiania i 1880-årene  

I Kristiania var prostitusjon forbudt ved lov siden 1842. Likevel la det offentlige til rette for slik virksomhet gjennom helsesjekker og kontroll. Argumentet for  tvangsundersøkelser av de prostituerte var at spredningen av kjønnssykdommer måtte stoppes. Dobbeltmoralsk, mente Krohg. Det var dette reguleringssystemet og den nedverdigende og lovstridige behandlingen de fattige kvinnene ble utsatt for som han ville til livs.  

I maleriet er Albertine plassert i bildets bakgrunn. Hun er tydelig preget at skam og sjenanse. Hun gruer seg til undersøkelsen, slik vi kan tenke oss at de unge kvinnene også gjorde i virkeligheten.  

Ytringsfrihet og kunst 

Krohg, og mange med han, mente beslagleggelsen av romanen var et brudd på grunnlovens paragraf om ytringsfrihet. Han tok saken til Høyesterett, men tapte og måtte betale bot. Maleriet ble ikke beslaglagt, men motivet stod i nær forbindelse med den forbudte boken, og førte til at bildet ble nektet vist flere steder og at noen aviser nektet å trykke innlegg om saken. Debatten handlet dermed om ytringsfrihet, i tillegg til det som boken og bildet kritiserte; at den offentlige prostitusjon ennå ikke var avskaffet. Og det på tross av at slik virksomhet var forbudt ved lov. 

Fra skjønnhet til sannhet  

For realismens kunstnere var det et mål å gjøre billedkunsten til en aktør i samfunnsdebatten. Kunst skulle være noe mer enn pynt og underholdning. Et tegn på suksess var at man engasjerte publikum fra alle samfunnslag, slik som Krohg gjorde med Albertine i politilegens venteværelse. Få norske kunstverk har skapt så stor debatt som dette kunstverket. Idealet var å formidle sannhet framfor skjønnhet. Kunstnerne skulle male motiver fra sin egen samtid. Krohg gikk så langt som til å leie prostituerte til å stå modell for Albertine-maleriet. En så virkelighetsnær framstilling av samfunnets skyggeside virket provoserende.