Christian Krohg

Christian Krohg engasjerte seg for rettferdighet og ytringsfrihet. Han var en av realismens store norske malere. Krohg malte arbeiderklassen i 1800-tallets Kristiania med medfølelse og ønske om endring.

Måtte han bli jurist som sin far? Kunne han ikke bli kunstner? Christian Krohg ble begge deler. Etter endte jusstudier i Kristiania reiste han til kunstakademiet i Karlsruhe for kunstutdanning. Da mange av de yngre norske kunststudentene reiste herfra til München for videre studier, fulgte Krohg sin lærer Gussow til Berlin. Møtet med denne storbyen vekket Krohgs sosiale engasjement, et engasjement han beholdt livet ut.

Skagen 

Møtet med den lille landsbyen Skagen i Danmark i 1879 gjorde inntrykk på Krohg. Skagen tiltrakk seg mange kunstnere, og for de fleste av dem var det landskapet og lyset som fascinerte. Krohg valgte heller å male menneskene som bodde der og de enkle forholdene de levde under. Han kom særlig tett på familien Gaihede og malte mange motiver som skildrer deres hverdag. Vi møter familiens eldste, Ane og Niels Gaihede, i det de skjærer brød, bøter fiskegarn eller tar seg en hvil. Deres barn og barnebarn ser vi sove, flette hår eller våke over en liten som er syk. Krohg vendte tilbake til Skagen ved flere anledninger. 

Sovende sypiker 

Blant de tidligste sosialt engasjerte motivene av Krohg er skildringer av sypiken som har sovnet over arbeidet. I flere versjoner har han realistisk gjengitt den unge jenta som har sittet gjennom natta og sydd på oppdrag, for så til slutt å sovne ved symaskinen. Sypiken møter vi igjen i et av Krohgs viktigste prosjekter: fortellinga om Albertine. Med utgangspunkt i historier han hadde hørt og mennesker han hadde møtt maler Krohg flere scener fra Albertines liv.  

I Kristiania 

Ved begynnelsen av 1880-årene samlet det seg en gruppe unge kunstnere, forfattere og intellektuelle på kafeene i hovedstaden. De var i opprør til den rådende samfunnsstruktur og gjorde seg høglytte tanker omkring moral, sex, rusmidler og den frie kjærlighet. De ledende innen «Kristiania-bohemen» var Krohg og Hans Jæger. Gruppa var aktive i pressen, skrev dikt og romaner, og Krohg og Jæger startet avisen Impressionisten. Det var her Jæger presenterte sine ni bud: leveregler for en god bohem. Til kretsen hørte også Oda Engelhart, som giftet seg med Krohg i 1888. Christian og Oda Krohg er foreldre til kunstneren Per Krohg og besteforeldre til kunstneren Guy Krohg. 

Krohg har en stor produksjon og et vidtfavnende utvalg av motiver. Særlig er hans mange portretter verdt å merke seg. Like inngående kunne han portrettere statsminister Sverdrup som en liten, unnselig gutt på en pinnestol. Hans evner til å karakterisere medførte at han fikk en rekke portrettoppdrag.  

I årene 1901–09 var Krohg i hovedsak bosatt i Paris hvor han underviste ved Académie Colarossi. Impulser fra nye strømninger i tida gjorde at Krohgs så presise og realistiske stil endret seg til mer oppløste former og løse penselstrøk. Motivmessig ble kunstnermodellen mer sentral enn tidligere.     

Da Norges første kunstakademi åpnet i 1909, var Krohg dets første direktør og professor, en stilling han hadde til sin død i 1925.