Løve ved sin hule

Løven har nettopp drept en jeger som ligger på bakken med beistet over seg. Jegeren har tydeligvis blitt overrasket i krattet, for det ubrukte geværet ligger fortsatt foran ham. Den ville løven, mannens mørke hud og hans røde turban knytter hendelsen til Nord-Afrika, hvor det på midten av 1800-tallet fortsatt fantes nubiske løver. Hannløven har satt klørne i mannens blodige bryst og ruger nå over sitt bytte. Komposisjonen er enkel, med få elementer som forklarer handling, tid og sted. Fargeholdningen er mørk og preget av jordfarger, med noen få lysere flekker i rødt og blått.

I sin dagbok for 29. mars 1847 beskriver Eugène Delacroix arbeidet med dette bildet. ”I går tok jeg atter fatt på Løven og den døde mann, og satte bildet i en slik stand at det ga meg lyst til å fullføre det”. Motivet skriver seg fra en reise kunstneren foretok til Marokko i 1832. Som mange romantiske kunstnere på denne tiden var han opptatt av orientalske og eksotiske miljøer. I Marokko fant han motiver som kom til å prege hans malerier resten av livet, ikke minst kamper mellom mennesker og ville dyr, mellom naturkreftene og sivilisasjonen. Ofte er det naturkreftene som seirer i bildene til Delacroix. I store, fargesterke malerier fra 1840- og 50-årene kjemper løver, tigre og jegere til hest. Men kunstneren hadde neppe sett slike scener i virkeligheten, heller ikke ville dyr i naturen. Han skapte sine uhyggelige motiver på bakgrunn av detaljerte studier av dyr i zoologisk hage, av mennesker i Nord-Afrika og deres materielle kultur.