Blått interiør
- Kunstner: Harriet Backer
- Datering: 1883
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Harriet Backer er kjent for bilder av interiører. Hun malte også landskap, portretter og stilleben, men det er interiørene det er flest av. Blått interiør er et av hennes mest kjente i sjangeren.
Her framstiller Backer lysets virkning på fargene i rommet. Tittelen forteller om et blått interiør, men rommet er ikke blått i seg selv. Dagslyset fra vinduet reflekteres og definerer rommets farger og former. Blåfargen skaper en helhetsvirkning. Samtidig er motivet fargerikt og har mange detaljer. Modellen er kollega og venninne Asta Nørregaard, og maleriet ble til i Paris hvor de begge bodde.
Som en av de første norske kunstnerne i sin generasjon bosatte Backer seg i Paris i 1878. Det franske friluftsmaleriet og impresjonismen ble nå en viktig inspirasjonskilde. Hun endret malerstil og gikk over til samtidens mer realistiske og hverdagslige motivtyper. Blått interiør er et av de første eksemplene på dette. Bildet ble stilt ut både i København og Kristiania (Oslo) samme år som det ble malt, og det får gode omtaler.
Fargeflekker i urokkelige konstellasjoner som stjernebilder på himmelen
Det var i Paris at Backer begynte å utforske lysforhold og fargevirkninger. Hvordan gjenskape kontraster mellom lyset inne og ute i et maleri? Hvordan oppfattes farger i lampelys i forhold til i dagslys? Kan man framstille en god illusjon av romlig dypde med frie maleriske penselstrøk? Slike spørsmål jobbet hun med. Hun uttalte blant annet følgende om sin arbeidsmetode:
«Det er min erfaring, at optat av belysningstudiet og den strenge tegning inspireres man og finder farven, ... Ad impressionistisk vei, … I urokkelig konstellasjon skal de staa, farveflekkene, som i stjernebillederne himmelens stjerner staar og vinker til hindanden. Som akkorder i musiken klinge sammen fuldkomment skjønt i koloristisk samspil. Saaledes tror jeg nu jeg har lært i Frankrike av Bonnat at det skal være.»
Studier av lys innendørs
For undersøkelsene av lys- og fargevirkninger var interiørmotiver ideelt for Backer. Da kunne hun være inne og jobbe, så å si uforstyrret, i mer eller mindre komfortable omgivelser og med relativt forutsigbare lysvirkninger. Arbeidsrommet var til enhver tid det rommet hun malte. Backer brukte lang tid på hvert maleri. Hun malte også landskaper, men utendørsmotiver måtte males raskere på grunn av skiftende vær og stadig endringer i lysforhold. Interiørene ga mulighet til å bruke god tid. Rommene er av og til tomme, men som regel er ett eller noen få mennesker til stede. De sitter gjerne stille med håndarbeid, de spiller piano, leser eller prater. Backer varierte mellom å bruke betalte modeller og familie og venner, og hun framstilte både borgerlige hjem og bondestuer. I tillegg til hjemlige scener er kirkeinteriører et vesentlig innslag blant hennes motiver.
Tekst: Nils Ohlsen
Marit Ingeborg Lange, Harriet Backer (Oslo: Gyldendal forlag, 1995)
Else Christie Kielland, Harriet Backer: 1845 – 1932 (Oslo: Aschehoug forlag, 1958)
Anne Wichstrøm, Kvinneliv, kunstnerliv: Kvinnelige malere i Norge før 1920 (Oslo: Gyldendal forlag, 1997)
Kunstner/produsent
Da Harriet Backer begynte å studere på 1870-tallet var kunstneryrket ekstremt mannsdominert. I løpet av hennes 50 år lange karriere endret kvinners rettigheter seg radikalt og det å være kvinne og kunstner ble fullt akseptert. Backer var talentfull og målbevisst og inspirerte en ny generasjon av både kvinner og menn i norsk kunstliv.
To talentfulle søstre: Harriet Backer og Agathe Backer-Grøndahl
I Backers familie var kunst og kultur en sentral del av oppdragelsen. Søsteren Agathe hadde stort musikalsk talent og hun ville bli pianist. For å lære måtte hun til utlandet, og Harriet var søsterens reisefølge. Dette gav henne muligheten til å besøke kunstmuseer og gjøre seg kjent med kunsthistoriens mestere i ung alder. Agathe ble etterhvert en betydelig komponist og konsertpianist, mens Harriet ble en betydelig kunstner.
Til München og Paris
Backer viste tidlig talent og interesse for kunst, men hun kom relativt sent i gang med fulltidsstudier. I 1874, 29 år gammel, bestemt hun seg for å reise til München. Kunstmiljøet i Norge var lite, så man måtte utenlands. Kunstakademiene i Europa var på denne tiden forbeholdt menn, men kvinner kunne få privatundervisning eller gå i egne kvinneklasser. Backer hadde ulike lærere i årene hun var i München. I 1878 flyttet hun til Paris og fortsatte studiene der.
En viktig bekreftelse
Å få stille ut på Salongen i Paris var et viktig steg på veien til å bli profesjonell kunstner. I 1880 fikk Backer antatt maleriet Solitude. Hundrevis stilte ut samtidig på disse utstillingene, og bildene hang tett i tett, fra gulv til tak. Juryen mente Backers maleri utmerket seg, og hun ble hedret med Mention honorable.
Lysere og friskere farger
I München lærte Backer å male i en stil preget av mange detaljer og mørke farger. Dette ser vi for eksempel i Avskjeden fra 1878. Da hun kom til Paris, ble impresjonismen en ny og vesentlig inspirasjonskilde. I et av hennes mest kjent malerier, Blått interiør, malt fem år etter Avskjeden, er endringen i malerstil tydelig. Klare og rene farger dominerer. Samspillet mellom figur, interiør og lysvirkninger blir fra nå et tema i Backers bilder. Hvordan få fram kontraster mellom lyset inne og ute? Hvordan oppfattes farger i lampelys i forhold til i dagslys? Med slike problemstillinger tilnærmer hun seg sine motiver.
Portretter og interiører
Backer startet ut med et ønske om å bli portrettmaler. Hun malte mange portretter av venner og kjente, og fikk også portrettoppdrag. Men det interiørscenene hun har blitt mest kjent for. Hun malte interiører fra bondestuer og fra borgerskapets stuer. For det meste er det kvinner som er tilstede i Backers rom.
«Jeg synes jeg tjener kvinnesaken best ved å konsentrere meg som en mann»
i 1888 etablerte Backer seg i hjemlandet, og drev fra 1892 til 1910 en malerskole i Kristiania. Hun ble en populær lærer. Hennes åpenhet for det nye både inne kunsten og samfunnsutviklingen generelt ble verdsatt. Hun sympatiserte med kvinnebevegelse, men deltok ikke aktivt i politisk arbeid. I kvinnesaken markerte hun seg mer med hva hun gjorde enn hva hun sa - som anerkjent kunstner var hun et viktig forbilde. Sammen med venn og kollega Kitty Kielland var hun en pioner som banet vei for kvinners muligheter til å velge kunsten som karrierevei.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
