I sentrum av det monumentale bronserelieffet sitter en grublende mannsskikkelse med hodet støttet i hendene. Rundt ham strømmer det nakne mennesker i store skarer. De uttrykker angst og fortvilelse, og suges ned mot en avgrunn langs kanten av relieff et. Noen strekker armene opp i en bønnfallende gest mot fi guren i midten, men drives nådeløst videre. I bakgrunnen svever det skikkelser i en drømmeaktig tilstand. Uhyggen forsterkes av en galge med døde menn.
Gustav Vigeland kalte relieff et for Helvete, og mannen som troner i midten omtalte han som Satan. Allerede i 1894 viste kunstneren en tidligere gipsversjon av motivet på sin første separatutstilling i Christiania Kunstforening. Relieff et var et hovedverk i den unge kunstnerens produksjon, og det vakte stor oppsikt i pressen. Det var en nymodellert versjon av dette motivet som i 1897 ble støpt i bronse og året etter innkjøpt til det daværende Skulpturmuseet.
Vigeland besøkte Paris i 1893 og mottok der mange kunstneriske impulser. Blant annet besøkte han Auguste Rodins atelier og så hans mektige Helvetesport. Påvirkningen fra den franske billedhuggeren kan spores i Vigelands relieff og særlig i satanskikkelsen. Hos Rodin blir denne fi guren omtalt som Tenkeren eller Poeten. Vigeland kaller ham Satan og fremstiller ham som en melankoliker i dype tanker. Begge skikkelsene mangler djevelens attributter, og begge betrakter menneskenes lidelser med tenksom distanse.
