Abyss

I denne omfattende eksperimentelle filmen og installasjonen figurerer Londons veldige bylandskap ikke bare som et iøynefallende bakteppe for ungdommene vi møter i filmen. Det virker snarere som om det er byen selv som står i sentrum, den er både subjekt og tema i dette cinematiske arbeidet, som beskriver en urban virkelighet karakterisert av migrasjon og forandring.

Etter hvert som ungdommene beveger seg gjennom byens tilsynelatende provisoriske arkitektur, med tomter som ligger brakk, stasjoner, butikker, et treningssenter omgitt av glassvegger og OL-anleggenes byggeplasser, blir det tydelig at det er senkapitalismens byutvikling – strømmen av mennesker og penger, rikdommens arkitektoniske tilstedeværelse i den urbane strukturen – som spiller hovedrollen i filmen. Byens økonomiske, politiske og sosiale press gjenspeiles i rollefigurens bevegelser og tale. Den kvinnelige hovedpersonen, O, forsøker å orientere seg i denne labyrinten av usammenhengende byrom, og hun er like enigmatisk fra begynnelse til slutt. Dialogen kan best beskrives som eksentrisk, og er «smertelig pinlig å høre på om man forventer en realistisk og ’god dialog’,» mener kunsthistorikeren Ina Blom i en omtale av verket. Til tider synes disse ungdommene fullstendig å miste grepet om språket, og befinne seg i et kommunikasjonsmessig «sort hull».