Abyss

Etter hvert som ungdommene beveger seg gjennom byens tilsynelatende provisoriske arkitektur, med tomter som ligger brakk, stasjoner, butikker, et treningssenter omgitt av glassvegger og OL-anleggenes byggeplasser, blir det tydelig at det er senkapitalismens byutvikling – strømmen av mennesker og penger, rikdommens arkitektoniske tilstedeværelse i den urbane strukturen – som spiller hovedrollen i filmen. Byens økonomiske, politiske og sosiale press gjenspeiles i rollefigurens bevegelser og tale. Den kvinnelige hovedpersonen, O, forsøker å orientere seg i denne labyrinten av usammenhengende byrom, og hun er like enigmatisk fra begynnelse til slutt. Dialogen kan best beskrives som eksentrisk, og er «smertelig pinlig å høre på om man forventer en realistisk og ’god dialog’,» mener kunsthistorikeren Ina Blom i en omtale av verket. Til tider synes disse ungdommene fullstendig å miste grepet om språket, og befinne seg i et kommunikasjonsmessig «sort hull».

Tekst: Andrea Kroksnes