Utstilling

Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting

Med nål og tråd skaper Britta Marakatt-Labba et rikt og mangfoldig visuelt univers der miljøkamp og klimaproblematikk fra urfolksperspektiv står sentralt.

  • 15. mars–25. august 2024
  • Nasjonalmuseet

Gjennom et halvt århundre har Britta Marakatt-Labba (f. 1951 i Idivuoma, Sápmi) vært en av Sápmis mest sentrale kunstnere. Utstillingen «Sylkvasse sting» er den hittil største utstillingen om hennes kunstnerskap som er laget, og viser blant annet tekstil, grafikk, installasjoner og skulptur fra den omfattende virksomheten. 

Britta Marakatt-Labba. Bastilis sákkaldagat

Her kan du oppleve de første skissene og tegningene hennes, som aldri tidligere har vært vist, og ikoniske verk som Garjját/Kråkene (1981) og Girdi noaiddit/Flygende Sjamaner (1986). Sentralt i utstillingen står det monumentale hovedverket Historjá, et 24 meter langt broderi der hun skildrer scener fra samisk historie, mytologi og hverdagsliv.

Marakatt-Labba har siden 1970-tallet markert seg som en helt spesiell stemme i den nordiske kunstverden. Med nål og tråder i ulike materialer og tykkelser bygger hun tålmodig opp sin bildeverden og gjenspeiler elementer fra samisk hverdag og historie. Hun formidler et univers av historier knyttet til sine egne erfaringer fra samisk liv og kultur, med et budskap om at vi må bevare naturressursene. 

Til Nasjonalmuseets utstilling har hun laget et helt nytt verk med en sterk advarsel mot jakten på mineraler knyttet til gruvedriften i hjembyen Kiruna, og storsamfunnets industrialisering i naturen. Myter, drømmer og tro er også viktige temaer i bildene hennes, som gjerne er preget av en humoristisk undertone.  

Ved å jobbe med broderi rekker man å tenke, med akvarell skjer alt så fort. Jeg syns ikke det gjør noe at det tar sin tid. 

Britta Marakatt-Labba, fra utstillingens katalog

Britta Marakatt-Labba «Garjját/Kråkene», 2021. © Britta Marakatt-Labba / BONO.
Foto: Hans-Olof Utsi
Britta Marakatt-Labba «Girdi noaiddit/Flygende sjamaner», 2011-2021 © Britta Marakatt-Labba / BONO.
Foto: Hans-Olof Utsi

Britta Marakatt-Labba deltok i demonstrasjoner mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget rundt 1980. Opplevelsen av at politiet fengslet fredelige demonstranter, var skremmende. Kråker representerer statlig autoritet i Gárjjat/Kråkene, og likheten mellom den mørke, åtseletende fuglen og politi var utgangspunktet for broderiet. 

I Girddi noaiddit / Flyvende sjamaner blir politiet i form av rotter sluppet i sjøen av flygende noaider. En noaide er bindeledd mellom det menneskelige og åndelige. De kan forflytte seg under transe og verne mot skadelige krefter. Broderiene er viktige forbilder for ny protest. Under samiske demonstrasjoner i Oslo 2023, ble Garjját igjen relevant i form av kamprop og joik.   

Som kunstner og miljøaktivist er Britta Marakatt-Labba en sterk inspirasjon for en ny generasjon av unge som kjemper for naturvern generelt og samiske rettigheter spesielt. Hun var med på å etablere den politisk radikale kunstnergruppen Mázejoavku (Masi-gruppen) i 1978, en gruppe som fikk stor betydning for synligheten av samisk kunst og organisasjonsliv.  

I 2017 fikk Britta Marakatt-Labba sitt store internasjonale gjennombrudd med deltakelsen i samtidskunstutstillingen «documenta 14» i Tyskland. Hun er innkjøpt av mange museer og samlere, og har mottatt en lang rekke priser og utmerkelser. I 2020 ble hun tildelt Prins Eugen-medaljen for fremragende kunstnerisk virksomhet. Etter utallige utstillinger i inn- og utland i over 40 år, regnes hun som en av de fremste tekstilkunstnerne i Sápmi og Norden. 

Jobber ... Jobber ...

Spørsmål om utstillingen?