Anne-Karin Furunes, «Calving Glacier II, Kongsbreen, Svalbard Norway» (utsnitt), 2022. © Furunes, Anne-Karin/BONO
Foto: Øystein Thorvaldsen / Galleri K

Hvert år kommer det hundrevis av nye verk inn i Nasjonalmuseets samling. Her er noen smakebiter fra det som ble innlemmet januar–februar 2022.

Antrekk av William Jensen

William Jensen beskrives ofte som den første norske moteskaperen med eget motehus, og fikk tidlig tilnavnet "Norges Dior".

Antrekket består av en tettsittende kjole og et overskjørt med løse paneler, og er fra Jensens aller første kolleksjon fra våren 1958. Kolleksjonen hadde tema "vulkaner og fjell", og denne spesifikke kjolen er kalt opp etter den aktive vulkanen Mont Pelée på Martinique.

Nasjonalmuseet forvalter en viktig del av William Jensens motearv. Foruten hans klippbøker i arkivet, er det også femten antrekk i samlingen som er signert ham og/eller hans motehus William's. Ingen av disse kommer fra hans første kolleksjon, derfor var denne draktgaven et viktig supplement for museet.

Bildene under viser visningen av William Duborgh Jensens første kolleksjon i Riddervoldsgate 9 på Frogner i Oslo, våren 1958. Bildene er tatt i forbindelse med reportasje i Billedbladet NÅ.

Maleriet «Pikeportrett» (1917) av Magnhild Haavardsholm

maleri av jente med sløyfe i håret sittende på en stol.
Magnhild Haavardsholm, «Pikeportrett», 1917.
Foto: Blomqvist fotoarkiv

Magnhild Haavardsholm (1880–1964) var elev av både Harriet Backer i Kristiania (Oslo) og Henri Matisse og Andre Lhoté i Paris. De kvinnelige kunstnerne ved Académie Matisse har ikke fått like mye oppmerksomhet som de mange mannlige. Haavardsholm hadde en betydelig utstillingsaktivitet i sin tid, og Nasjonalmuseet ser frem til å få mer kunnskap om dette kunstnerskapet. Det nyinnkjøpte maleriet viser et vart og tenksomt portrett av en ung kvinne.

Stor ervervelse av Camilla Wærenskjold

Camilla Wærenskjold, Uten tittel, 1998. © Wærenskjold, Camilla/BONO

Rett etter jul ervervet Nasjonalmuseet 30 verk av Camilla Wærenskjold (f. 1963). Arbeidene stammer fra et av Norges viktigste gallerier for samtidskunst på 1980- og 90-tallet, Galleri Wang i Oslo. Fem av verkene er gitt i gave fra Tom Bergesen, to fra Erik Steen, begge tidligere eiere av Wang.

Camilla Wærenskjold ble tatt opp på Kunstakademiet i Trondheim bare 16 år gammel. Etter akademiet gikk turen videre til studier i Düsseldorf, Maastricht og Stockholm. Parallelt deltok hun i utstillinger i og utenfor Norge. I 1996 ble en større soloutstilling med Wærenskjolds arbeider vist på Museet for Samtidskunst. På den tiden vakte det en del oppmerksomhet at en ung kvinnelig kunstner ble gitt denne typen institusjonell synlighet.

Hvor nyskapende og grensesprengende Wærenskjolds kunstneriske praksis har vært, har om mulig blitt enda tydeligere med årene. Få har eksperimentert med et større spekter av materialer, enten det gjelder oasis, gladpack, hår og tyll, eller skumgummi, speilfolie, neonrør, plexiglass og gips. Samtidig turneres disse materialene med en sjelden estetisk sensibilitet, poesi og glimtvis også humor.

Installasjonsverk av Miriam Hansen

Et rom med hvite murvegger, søyler, røde fliser på gulvet. på gulvet står flere plastdunker. Fra taket henger kvist.
Miriam Hansen, «…And Slumber Might Return», 2021. Installasjonsbilde fra Hulias.
Foto: Jørn Aagaard

..And Slumber Might Return er et installasjonsverk av Miriam Hansen. Verket består av to diffusere med modifiserte vanntanker og fire vokslys. I de to vanntankene finnes ekstrakter og medikamenter som skal hjelpe til med søvn og innsovning. Vanndampen sprer seg i rommet og får deg til å lure på om du føler deg roligere på grunn av ekstraktene i dampen, eller om det bare er en placeboeffekt? Verket er med på å problematisere hvordan mennesker ser og bruker naturen i livet og kunsten.

Hansen var en av fem unge norske kunstnere som ble vist i Astrup Fearnley museets utstilling Sol og vår i Januar i 2019.

10 print av Per Spook

En av Per Spooks trykk som ble laget til hans andre kolleksjon i Paris i 1978. © Per Spook

Moteskaperen Per Spook laget disse motivene til sin andre kolleksjon i Paris i 1978. Det var denne som førte til hans store gjennombrudd som designer. Spook forteller selv at tegningene ble brukt som idéutkast og grunnlag for kolleksjonen der det var viktig for han å finne sitt særegne uttrykk etter flere års virke i andre motehus. I 1977 ble han den første norske motedesigneren som fikk eget motehus i Paris. Når Nasjonalmuseet åpner 11. juni 2022 kan du se flere antrekk av Per Spook i samlingsutstillingen.

Maleri av Anne-Karin Furunes

isbre
Anne-Karin Furunes, «Calving Glacier II, Kongsbreen, Svalbard Norway», 2022. © Furunes, Anne-Karin/BONO
Foto: Øystein Thorvaldsen / Galleri K

Anne-Karin Furunes er kjent for sine portretter med utgangspunkt i ulike historiske arkiv. Siden 2019 har en ny motivkrets dukket opp hos Furunes; kalvende isbreer. Dette har blitt en serie vakre bilder med en uhyggelig aktualitet. Motivet stammer fra hennes oppdrag for Framsenteret (Nordområdesenteret for klima- og miljøforskning i Tromsø) i perioden 2016–2018, der hun kom over dokumentasjon av kalvende isbreer på Svalbard. Med utgangspunkt i dette billedmaterialet har hun skapt en serie malerier som viser de ulike stadiene av isen som slipper taket. Calving Glacier II, Kongsbreen, Svalbard Norway (2022) er seriens sluttbilde og viser den endelige kalvingen. Maleriet er basert på fotografi av Mikael West Hammer.

Maleriet var nylig utstilt i Galleri K i utstillingen Reassembling Reality.