En pioner innen norsk moderne skulptur

Mens den naturalistiske skulpturen stadig stod sterkt i Norge, gikk Aase Texmon Rygh en annen vei. Med stort pågangsmot arbeidet hun frem et uttrykk bestående av enkle og abstrakte former.

Tekst av kurator formidling Helga Gravermoen

Aase Texmon Rygh, også kalt «The Grand Old Lady», hadde et langt og innholdsrikt kunstnerskap. I hennes tidlige arbeider var kroppen et sentralt motiv. Etter hvert løsrev hun seg fra det mer gjenkjennelige, og begynte å eksperimentere med abstrakte former basert på universelle matematiske prinsipper.

Jeg er veldig opptatt av ro. Jeg ønsker at folk skal lete etter en ro de mangler i seg selv og i tiden.Aase Texmon Rygh, i utstillingen «Aase Texmon Rygh. Modernisme for alltid!», Nasjonalmuseet 2014

Evighetens form

Denne søken etter ro kommer særlig til uttrykk i Møbius-skulpturene, en serie arbeider med et sterkt forenklet uttrykk basert på den matematiske «møbiusformen». Dette formprinsippet kom hun frem til etter mange år med eksperimentering. Texmon Rygh  oppdaget den geometriske evighetsformen, oppkalt etter den tyske matematikeren August Ferdinand Möbius, i det tekniske museet i Paris på 80-tallet. 

Om du ser for deg et bånd vridd 180 grader før endene møtes og festes, får man en form uten forside eller bakside, innside eller utside, begynnelse eller slutt. En type evighetsform – en møbius!

For Texmon Rygh gjaldt prinsippet om at mindre er mer. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene, og alt ble gjort i samsvar med egenskapene til de ulike materialene hun benyttet.  

En sanselig opplevelse 

De store stein-møbiusene nærmest ber om å bli tatt på med sine mørke, kjølige glatte overflater og intrikate vridninger. Texmon Rygh var opptatt av kroppens relasjon til tredimensjonal kunst. Hun ville at publikum skulle få berøre skulpturene. I Nasjonalmuseets vandreutstilling, som turnerte Norge rundt fra 2016 til 2019, fikk publikum muligheten til nettopp dette, å ta på verkene, for å forstå prinsippet og  oppleve materialet. 

Publikum i møte med Texmon Ryghs møbiuser i vandreutstillingen «Aase Texmon Rygh. Evighetens form.»
Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

Jeg ble stående foran denne evighetsskulpturen, der alle assosiasjoner til den virkelige verden etter hvert gled vekk og forsvant (…). Virkeligheten avkledd og holdt fram. Dirrende, insisterende, ordløs.

Simon Stranger, forfatter, i anmeldelsen av utstillingen i Klassekampen i mars 2014.

Aase Texmon Ryghs «Mot uendelig» ved Asker kollektivterminal.
Foto: Nasjonalmuseet / Frode Larsen

Fra kontroversiell til feiret

Som mange andre pionerer, møtte Texmon Rygh motstand tidlig i karrieren. Først 13 år etter debuten på høstutstillingen i 1950 ble hun tatt opp som medlem i Norsk billedhuggerforening.

I løpet av sin karriere hadde Texmon Rygh flere separatutstillinger og deltok på utallige kollektivutstillinger. Mer enn 40 av hennes skulpturer kan sees i det offentlige rom, blant annet i Asker, Oslo, Haugesund og Alta. I 2001 ble hun i en alder av 76 år utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Året etter ble hun representert ved den ledende kunstmønstringen Documenta i Kassel, Tyskland. Nasjonalmuseet viste for første gang en separatutstilling med hennes arbeid på Museet for samtidskunst i 2014. Da var hun 89 år gammel. I dag regnes Texmon Rygh som en av våre aller viktigste skulptører eller billedhuggere, og anses for å være en av Norges første modernister.

Aase Texmon Rygh