Kjell Aukrusts fantasifulle verden

Et glimt inn i Kjell Aukrusts frodige folkelivsskildringer og fantasifulle verden gjør godt for både kropp og sjel. Den lune humoren i tegningene viser Aukrusts sympati med helt vanlige folk, og ikke minst de svake i samfunnet.

Tekst av kurator samling og utstilling Møyfrid Tveit

Aukrust var både forfatter og kunstner. Hans treffsikre fortellinger i tekst og strek er for mange en viktig del av kulturarven. I tillegg til barndomserindringene fra Alvdal og skikkelsene i Flåklypa-universet, utgjør de poetiske landskapsskildringene en sentral del av hans produksjon. Både tekst og tegning er preget av en lun hverdagshumor, formidlet gjennom poengterte person- og situasjonskarakteristikker. Dette ser vi i den selvsikre skjæra og det engstelige pinnsvinet vi alle kjenner så godt, Solan og Ludvig. De fulgte Aukrust gjennom livet. Han mente at de gjenspeilet ham selv.

Frem til jeg var femti år, var jeg som Solan. Etterpå ble det mer som Ludvig. Da ble alt «fali»
Kjell Aukrust, Akershus Amtstidende 

Kjell Aukrust, «Solan Gundersen var ikke interessert i bringebærbrus», 1983
Foto: Nasjonalmuseet / Morten Thorkildsen

Allerede i 1963 kjøpte Nasjonalgalleriet tre tegninger av Aukrust. Deretter fulgte to Flåklypa-illustrasjoner i 1977. I forbindelse med utstillingen «Kjell Aukrust. Tegninger» som Nasjonalgalleriet arrangerte i 1987, fikk museet 35 tegninger i gave av kunstneren.

Utstilling i Nasjonalgalleriet

I 1985 ble Aukrust portrettert i NRKs lørdagsprogram «Dette er ditt liv». Her ble han invitert av Nasjonalgalleriets direktør, Knut Berg, til å ha utstilling på Nasjonalgalleriet allerede lørdagen etter. Aukrust svarte ja. I løpet av kun en uke ble noen av Aukrusts tegninger montert på en vegg i museet. Dette ble et forspill til den store utstillingen som åpnet i midten av januar 1987. Her ble det vist over 200 tegninger, fra 1948 til helt ferske streker.

Solan mente det var på høy tid at jeg fikk slippe til i Nasjonalgalleriet, og har vært meget hjelpsom med å finne fram tegninger, mens Ludvig korset seg og ble sittende taus i flere timer etter at vi ble spurt om å gjøre en større utstilling i hovedstaden.

Kjell Aukrust, Drammens Tidende Buskerud

Sidsel Helliesen, ansvarlig for utstillingen, forteller at hun ble godt kjent med Aukrust. Hun minnes ham som en varm, munter og engasjert samtalepartner og venn. Han var opptatt av livet og kunsten, og delte gjerne av seg selv og sitt med andre.

Kjell Aukrust, «Flåklypa Tidende – avisen med egen pakkedisk», 1977
Foto: Nasjonalmuseet

Aukrusts styrke

Helliesen mener at tegnekunsten hans fortsatt fortjener mer oppmerksomhet. Hun fremhever Aukrusts kombinasjon av saklighet og sjarm. Styrken ligger også i samspillet mellom detaljrikdom og samtidig treffsikker forenkling.

I flere av tegningene finner vi korrekturlakk og pålimte papirbiter. Tegnearket er ofte limt på syreholdig kartong. Desto viktigere er det at museet tar godt vare på originalverkene i samlingen. Når det nye Nasjonalmuseet åpner i 2021 vil originaltegningene igjen bli tilgjengelige på forespørsel i studiesalen.

Tidløs humorist

Humoristen Aukrust blir ofte fremhevet, men også alvoret og varmen som ligger bak fortellingene hans. «Det er godt alvor i god humor» var Knut Bergs kommentar i 1985. Hver karakter representerer en holdning til livet, og det er ikke uten grunn av mange kjenner seg igjen i figurene. Fra Reodor Felgens gjøre det beste ut av det vi har-holdning, til Solans ukuelige optimisme, og Ludvigs engstelige undring.

Foto: Rigmor Dahl Delphin / Oslo Museum

Kontakt

Møyfrid Tveit

Kurator samling og utstilling