Når kunsten skal ut på tur
Fra små og sårbare tegninger til gigantiske skulpturer og malerier. Hvert år låner Nasjonalmuseet ut kunst både i Norge og i utlandet. Få et innblikk i prosessen rundt et utlån her.
I forbindelse med utlån må verkene gjennom flere tidskrevende prosesser og det er mange mennesker involvert.
I 2020 lånte Nasjonalmuseet ut 389 verk til andre museer. Det største utlånet i 2020 var også museets største enkeltutlån noen sinne: Picassos grafiske serie Suite 347, som består av hele 347 enkeltverk. Serien ble vist både på Henie Onstad Kunstsenter og KODE i Bergen.
Bli med på prosessen rundt utlånet av Picassoverkene!
Forberedelser
Allerede høsten 2019 startet arbeidet. Da brukte frilans papirkonservator Daniel Gillberg to måneder på montering og tilstandssjekk av verkene.
Verkenes tilstand vurderes
347 grafiske verk som skal lånes ut betyr også at 347 tilstandsrapporter må lages. Før kunst sendes på utlån må tilstanden på verket sjekkes. Det blir skrevet en tilstandsrapport på hvert verk som sendes sammen med kunsten dit den skal. Tilstanden på verket sjekkes mot rapporten hver gang det pakkes opp og hver gang det pakkes ned.
Innramming på «Picassofabrikken»
Alle verkene trengte ny ramme og cirka halvparten måtte ha ny passepartout. Preparantene Børre Nilsen og Peder Brestrup brukte til sammen en og en halv måned på montering og innramminger.
Jeg kalte jobben vi gjorde for «Picassofabrikken». Det fikk et samlebåndspreg på grunn av mengden.Børre Nilsen, koordinator konservering
Klare for utstilling i Bærum og Bergen
I midten av november 2019 ankom verkene første stopp: Henie Onstad Kunstsenter i Bærum. I juni 2020 ble de transportert videre til KODE i Bergen.
Dette er første gang siden 1981 at serien har blitt vist i sin helhet.
Picassos Suite 347 (1968)
Suite 347 er en serie med 347 grafiske verk. Picasso var 87 år da han produserte hele serien på bare syv måneder under et «anfall av skaperraseri». Suite 347 har sjelden blitt vist i sin helhet og har tidligere blitt sensurert på grunn av det erotiske innholdet. Serien fremstår som en visuell dagbok hvor Picasso ser tilbake på et kreativt liv. Den inneholder ironiske og humoristiske refleksjoner rundt det å bli eldre. Picassos forhold til kvinnen står også sentralt. For Picasso var kvinnen den livsledende og livsbærende kraft. Suite 347 framstiller kvinnen både som elskerinne, gudinne, idol, som personifisering av skjønnheten og som prostituert.
Hjemkomst og utpakking
Et år etter oppstarten kom verkene tilbake til Nasjonalmuseet.
Ved ankomst til museet blir kunsten tatt imot og fraktet inn av ansatte i seksjon logistikk.
Hvert verk ble tatt ut av rammene før de ble plassert i kassettene de lagres i. Det tok litt over en uke å pakke ut alle disse kunstverkene.
Tilstandsrapporten sjekkes en siste gang
I dette tilfellet har verkene vært sjekket en gang før de ble utlånt, to ganger på HOK, to ganger på KODE, og enda en gang når de kommer tilbake til Nasjonalmuseet.
Heldigvis er Suite 347 i veldig god tilstand, men jobben må allikevel gjøres. Papirkonservatorene Marie Kleivane og Tina Grette Poulsson satte av fire hele arbeidsdager for å komme igjennom alle kunstverkene.
Konservatorene noterer tilstanden de observerer og lagrer denne digitalt i museets samlingsdatabase og i arkivet. Det gjelder å holde tunga rett i munnen sånn at rett rapport knyttes til riktig kunstverk.
Dobbel dobbeltsjekking
Når siste tilstandssjekk er unnagjort, sendes ballen videre til ansvarlig kurator og ansatte fra seksjon logistikk, som sammen går igjennom og dobbeltsjekker at de verkene som skal være i kassetten faktisk er der. Videre plasseres hver kassett tilbake på riktig plass i magasinet.
Når verket er gigantisk
Et helt annet eksempel på omstendighetene rundt et utlån, er dette fra 2017, da J.C Dahls Fra Stalheim skulle lånes ut. Når verket er stort kreves det mange konsentrerte ansatte på en gang for å gjøre det klart til utlån.
Se bildeserien under: