Grindelwaldgletscheren

I maleriet har kunstneren gjort motivet mer dramatisk enn på papirtegningen. Fjellsidene er brattere og fremheves ved hjelp av lys og skygge, mens skyene innhyller noen av toppene i bakgrunnen. Kontrasten til evig is og snø i den øde dalstrekningen forsterkes ved den frodige forgrunnsvegetasjonen der sauene gresser under oppsyn av gjeteren. Kunstneren betoner det ville og utilgjengelige i naturen ved å la en rovfugl sveve over isbreen. Han tillater seg en liten spøk ved å male en bregnekvast (engelsk: Fearn) ved siden av signaturen.

Det har vært pekt på at komposisjonen og den balanserte regien av landskapsmassene kan minne om Düsseldorf-maleren Johann Wilhelm Schirmer (1807–1863), som Fearnley møtte under sitt opphold i Sveits. Markert motsetning mellom varme og kalde farger ble i romantikken også oppfattet som et symbol på konfrontasjonen mellom liv og død.

Før maleriet var fullført, ble det stilt ut på Salonen i Paris 1836. Sammen med to malerier av J.C. Dahl var dette og Fearnleys Labrofossen de første maleriene utført av norske kunstnere som ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

Tekst: Frode Haverkamp