Thomas Fearnley

  • Billedkunstner, Maler
  • 1802–1842

Thomas Fearnley døde bare 39 år gammel, men etterlot seg betydelige spor i kunsthistorien. I store malerier som Labrofossen og Grindelwaldgletscheren tar han oss nærmere naturen slik han opplevde den.  

Thomas Fearnley ble født i Fredrikshald, eller Halden som byen heter i dag. Bare fem år gammel ble han sendt til Christiania (i dag Oslo) for å bo hos sin tante og onkel. Han ble elev på Krigsskolen, som var et av veldig få steder i landet som hadde tegneundervisning. Han slet imidlertid med konsentrasjonen på skolen og avbrøt militærutdanningen. Som syttenåring begynte han å ta kveldsundervisning ved den nystiftede Tegneskolen, mens han jobbet i onkelens butikk på dagtid.

På Tegneskolens første utstilling i 1820 ble to av Fearnleys bilder utstilt. Her hang han side om side med mange store navn i norsk kunsthistorie. J.C. Dahl var allerede på vei mot berømmelse, og Johannes Flintoe og W.M. Carpelan viste motiver fra sine reiser i Norge. Dette var første gang hovedstadens innbyggere fikk se sitt land tolket av en kunstner. Norges storslåtte natur var «oppdaget», og den unge Thomas Fearnley sto midt i sensasjonen.

Nærhet til naturen

Forholdene i Norge på denne tiden var for små for en ambisiøs kunstnerspire, så kunstutdannelsen måtte skje i utlandet. Etter noen studieår ved Kunstakademiet i København flyttet Fearnley til Stockholm, der han mottok viktige oppdrag fra kongehuset. Interessen for den norske naturen var likevel ikke glemt. Sommeren 1824 dro han ut på sin første studiereise i Norge. Reisemålet var Telemark.

To år senere gikk studieturen til Vestlandet. På Ytre Kroken i Luster møtte han for første gang J.C. Dahl, som da var blitt professor i Dresden. Møtet og turene sammen med Dahl i området var inspirerende. Fearnleys tegninger og oljestudier ble friere og mer naturtro i uttrykket. Det var også i naturstudiene at Dahl mente at Fearnley fikk frem sitt sanne jeg: «Thi her gav han seg selv, som han var og følte naturen, naar han hadde den for seg». - Dahl i «Thomas Fearnley 1802–1842» av Andreas Aubert i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, 1903.

Europeeren og isbreen

Den omgjengelige Fearnley hadde mange kolleger, venner og støttespillere i et internasjonalt kunstmiljø. I løpet av sitt korte liv var han stadig på reisefot. Han har derfor blitt kalt «europeeren» i norsk kunst.

Sammen med et par kunstnervenner bega Fearnley seg til fots fra München og over alpene til Italia i 1832. Det ble en kald og våt tur. En av reisekameratene, den danske maleren Wilhelm Bendz, pådro seg en lungebetennelse og døde kort tid etter ankomsten til Italia.

Fearnley ble i Italia i over to år. I tegninger og oljestudier kan vi se hvordan han blir en mester i å gjengi lys og skygge. På hjemturen fant han det som skulle bli et av hans hovedmotiver: den Øvre Grindelwaldbreen i Bern-Alpene i Sveits. På denne tiden gikk breen helt ned til landsbyen og var lett tilgjengelig for turister. Klimaendringer har ført til at breen har trukket seg tilbake i stor fart. I dag ser vi bare en skygge av de mektige ismassene som Fearnley så i sin tid.

En venn i nøden

Thomas Fearnley omtales som en person med godt humør og et stort hjerte. «Det var en felle å tømme en flaske vin med; det var en venn å komme til i nøden», skrev hans gode venn Henrik Wergeland. Han var arbeidsom og hadde en lovende karriere foran seg da han i januar 1842 døde av tyfoidfeber. Tilbake sto en ung enke og en sønn på knapt 9 måneder.

Takket være familien ble Fearnleys tegninger og studier tatt vare på for ettertiden. I Nasjonalmuseets samling finnes hele 65 malerier, over 800 tegninger og 27 etsninger. 

Litteratur 

  • Henning Alsvik, Thomas Fearnleys tegninger: fra reiser ute og hjemme 1824–1840, Sigurd Willoch red. Oslo: Gyldendal, 1952.
  • Andreas Aubert, «Thomas Fearnley 1802–1842» i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, 1903.
  • Ann Summer og Greg Smith red., In front of nature: the European landscapes of Thomas Fearnley. Birmingham: The Barber Inst. Of Fine Arts, 2012.
  • Henrik Wergeland, «Med Thomas Fearnleys Portræt (1845) », i Udvalgte Skrifter af Henrik Wergeland. København: Gad, 1871.
  • Sigurd Willoch, Maleren Thomas Fearnley. Oslo: Gyldendal, 1932.
  • Sigurd Willoch, «Thomas Fearnley» i Norsk kunstnerleksikon. https://nkl.snl.no/Thomas_Fearnley
  • Sigurd Willoch i Thomas Fearnley 1802–1842. Modum: Blaafarveværket, 1986.
  • Øystein Ustvedt red., Thomas Fearnley: Européeren: Familiens hyllest. Oslo: Astrup Fearnley Museet, 1995.

En fortelling etter muntlig tradisjon gir et morsomt bilde av hvordan møtet kan ha gått for seg: På en regnværsdag hadde Dahl ankommet usett til Ytre Kroken i Luster og fikk se en ung kunstner (Fearnley) sitte i ly av et stabbur og male landskapet foran seg. Da professoren fikk se at han malte et solskinnsbilde, gav han seg til å skjelle ut den unge mannen. Man kan vel ikke male solskinn i regnvær! Fearnley, som ikke ante hvem han snakket med, gikk i forsvar og skjelte tilbake. Etterpå ble de formelt introdusert, og skammen var stor da Fearnley innså hvem han hadde kranglet med. Noen dager senere kom han tilbake med en studie som imponerte Dahl så mye at han ønsket ham som elev i Dresden.

Kilde: Andreas Aubert, Professor Dahl : et stykke av aarhundredets kunst- og kulturhistorie, 1893.

Født:
1802 i Halden
Død:
1842 i München, Tyskland
Nasjonalitet:
Norge
Verk i Samlingen:
884
Utstillinger i Samlingen:
5