Slindebirken

  • Kunstner: Thomas Fearnley
  • Datering: 1839
  • Betegnelse: Maleri

Om verket

Det enorme bjørketreet ved Slinde gård innerst i Sognefjorden ble i eldre tid ansett for å være plassert på hellig grunn. Treets kulturhistoriske betydning, plasseringen på en gravhaug fra oldtiden og den mektige naturen som omgir det, gjorde det i moderne tid til et perfekt motiv for norske nasjonalromantikere. Selve treet ble veltet av en kraftig storm i 1874, men takket være både malerier og dikt lever minnet om treet videre.

Både Johannes Flintoe og Johan Christian Dahl hadde malt motivet før Thomas Fearnley, men Fearnleys versjon er kanskje den mest stemningsfulle skildringen, og er blitt stående som et viktig verk fra norsk romantikk. Fearnley hadde sommeren 1838 nok en gang vært i Dresden for å treffe Dahl. Visse trekk ved Slindebirken, som han malte påfølgende år, kan tyde på at han her fikk nye impulser fra Dahls tyske kollega og venn Caspar David Friedrich.

Bildet har en intens, glødende koloritt som ikke er så framtredende i Fearnleys tidligere verk, men som nettopp er en viktig faktor i Friedrichs kunst. Et annet fellesstrekk med Friedrichs malerier er de to små skikkelsene som er plassert ryggvendt i forhold til oss, og som skuer meditativt utover landskapet.

Den norske forfatteren Johan Sebastian Welhaven skrev noen år senere, i 1844, et dikt om den gamle bjørka på gravhaugen:

Det fredede træ

Ved Sognefjorden på gården Slinde, Der er den stolteste bjerk å finne.

På Hydneshaug, over kjempens ben, Strekker den vidt sin kraftige gren, og holdes i ære,

og kan sin alder mot skyen bære.

Tekst: Vibeke Waallann Hansen

Fra "Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945", Nasjonalmuseet 2014, ISBN 978-82-8154-084-2

Kunstner/produsent

Thomas Fearnley

Billedkunstner, Maler

Født 1802 i Halden, død 1842 i München, Tyskland

Thomas Fearnley døde bare 39 år gammel, men etterlot seg betydelige spor i kunsthistorien. I store malerier som Labrofossen og Grindelwaldgletscheren tar han oss nærmere naturen slik han opplevde den.  

Thomas Fearnley ble født i Fredrikshald, eller Halden som byen heter i dag. Bare fem år gammel ble han sendt til Christiania (i dag Oslo) for å bo hos sin tante og onkel. Han ble elev på Krigsskolen, som var et av veldig få steder i landet som hadde tegneundervisning. Han slet imidlertid med konsentrasjonen på skolen og avbrøt militærutdanningen. Som syttenåring begynte han å ta kveldsundervisning ved den nystiftede Tegneskolen, mens han jobbet i onkelens butikk på dagtid.

På Tegneskolens første utstilling i 1820 ble to av Fearnleys bilder utstilt. Her hang han side om side med mange store navn i norsk kunsthistorie. J.C. Dahl var allerede på vei mot berømmelse, og Johannes Flintoe og W.M. Carpelan viste motiver fra sine reiser i Norge. Dette var første gang hovedstadens innbyggere fikk se sitt land tolket av en kunstner. Norges storslåtte natur var «oppdaget», og den unge Thomas Fearnley sto midt i sensasjonen.

Nærhet til naturen

Forholdene i Norge på denne tiden var for små for en ambisiøs kunstnerspire, så kunstutdannelsen måtte skje i utlandet. Etter noen studieår ved Kunstakademiet i København flyttet Fearnley til Stockholm, der han mottok viktige oppdrag fra kongehuset. Interessen for den norske naturen var likevel ikke glemt. Sommeren 1824 dro han ut på sin første studiereise i Norge. Reisemålet var Telemark.

To år senere gikk studieturen til Vestlandet. På Ytre Kroken i Luster møtte han for første gang J.C. Dahl, som da var blitt professor i Dresden. Møtet og turene sammen med Dahl i området var inspirerende. Fearnleys tegninger og oljestudier ble friere og mer naturtro i uttrykket. Det var også i naturstudiene at Dahl mente at Fearnley fikk frem sitt sanne jeg: «Thi her gav han seg selv, som han var og følte naturen, naar han hadde den for seg». - Dahl i «Thomas Fearnley 1802–1842» av Andreas Aubert i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, 1903.

Europeeren og isbreen

Den omgjengelige Fearnley hadde mange kolleger, venner og støttespillere i et internasjonalt kunstmiljø. I løpet av sitt korte liv var han stadig på reisefot. Han har derfor blitt kalt «europeeren» i norsk kunst.

Sammen med et par kunstnervenner bega Fearnley seg til fots fra München og over alpene til Italia i 1832. Det ble en kald og våt tur. En av reisekameratene, den danske maleren Wilhelm Bendz, pådro seg en lungebetennelse og døde kort tid etter ankomsten til Italia.

Fearnley ble i Italia i over to år. I tegninger og oljestudier kan vi se hvordan han blir en mester i å gjengi lys og skygge. På hjemturen fant han det som skulle bli et av hans hovedmotiver: den Øvre Grindelwaldbreen i Bern-Alpene i Sveits. På denne tiden gikk breen helt ned til landsbyen og var lett tilgjengelig for turister. Klimaendringer har ført til at breen har trukket seg tilbake i stor fart. I dag ser vi bare en skygge av de mektige ismassene som Fearnley så i sin tid.

En venn i nøden

Thomas Fearnley omtales som en person med godt humør og et stort hjerte. «Det var en felle å tømme en flaske vin med; det var en venn å komme til i nøden», skrev hans gode venn Henrik Wergeland. Han var arbeidsom og hadde en lovende karriere foran seg da han i januar 1842 døde av tyfoidfeber. Tilbake sto en ung enke og en sønn på knapt 9 måneder.

Takket være familien ble Fearnleys tegninger og studier tatt vare på for ettertiden. I Nasjonalmuseets samling finnes hele 65 malerier, over 800 tegninger og 27 etsninger. 

Verksinfo

Datering:
1839
Andre titler:
Le bouleau de Slinde (FRA)
Old Birch Tree at the Sognefjord (ENG)
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Olje på lerret
Teknikk:
Materiale:
Mål:
  • H 54,5 cm x B 66 cm
Emneord:
Klassifikasjon:
Motiv:
Ervervelse:
Overført fra Den kongelige norske Kunst- og Haandværksskole i Christiania 1890
Inventarnr.:
NG.M.00363
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto:
Børre Høstland/Larsen, Frode

"Slindebirken" relaterer til: