betong stein mønster vegg
Odd Tandbergs conglobetongvegg.
Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

Ny åpningsdato

Utstillingen skulle åpnet 25. september i Nasjonalmuseet – Arkitektur, men ble utsatt på grunn av koronaviruset. Museet åpnet igjen fra og med 14. mai. Ny åpningsdato for utstillingen er 20. november 2020.

Erling Viksjøs bygninger utfordrer manges forestillinger om hva som er stygg og pen arkitektur. Han var nyskapende og hadde et unikt samarbeid med flere kunstnere. Kunsten ble en del av selve arkitekturen.

Erling Viksjø (1910–1971) var en av de viktigste arkitektene i Norge i tiden etter andre verdenskrig, kjent for sin betong- og høyhusarkitektur. Utstillingen ser på hans utstrakte samarbeid med kunstnere som Carl Nesjar, Pablo Picasso, Hannah Ryggen, Inger Sitter, Synnøve Anker Aurdal, Kai Fjell, Tore Haaland, Ramon Isern, Odd Tandberg og Jakob Weidemann.

Bevegelser i betong gir et innblikk i hvordan Viksjø samarbeidet med disse kunstnerne i prosjekter som Regjeringskvartalet, Hydrobygningen, Elkem-bygget, kontoret til Standard Telefon- og Kabelfabrik, Oslo Helseråd og Bakkehaugen kirke.

 

Sort-hvitt bilde av betongbygninger i Oslo sentrum
Y-blokka i Regjeringskvartalet, ca. 1969. Arkitekt: Erling Viksjø.
Foto: Teigens fotoatelier

Erling Viksjø

  • Født 4. juli 1910 i Trondheim.
  • Utdannet ved Norges Tekniske Høyskole (NTH).
  • Jobbet ved og var senere leder for Ove Bangs arkitektkontor.
  • Startet eget arkitektkontor etter andre verdenskrig.
  • Satt fanget på Grini fangeleir under deler av krigen.
  • Inspirert av Le Corbusier og Marcel Breuer.
  • Brukte mye betong i sine bygninger, da ofte sandblåst naturbetong og conglobetong, betong med innlagte mønster i form av nøye plasserte steiner.
  • Noen sentrale prosjekter: Bakkehaugen kirke (1959), Hydrobygget (1963), Y-blokka (1969), Høyblokka (1955–58) , Tromsøbrua (1963) og Bergen Rådhus (1968–74).
  • Viksjø døde 2. desember 1971 i Oslo.

Regjeringskvartalet

Det første store byggeoppdraget til Viksjø var Høyblokka i Regjeringskvartalet. Prosjektet var et ambisiøst eksperiment for den unge arkitekten. Ikke bare når det gjaldt bruken av materialer og teknikker, men også i hvordan han som arkitekt samarbeidet med kunstnere i et enormt prosjekt som dette.

Høyblokka ble rikt utsmykket med sandblåste veggarbeider av blant andre Haaland, Nesjar, Sitter og Tandberg, som alle arbeidet innenfor et abstrakt uttrykk. Viksjø engasjerte også Kai Fjell og tekstilkunstner Hannah Ryggen. Sistnevnte lagde den monumentale billedveven Vi lever på en stjerne (1958).

Picasso

Regjeringskvartalet ble begynnelsen på et årelangt samarbeid mellom Viksjø, Nesjar og Picasso. En av grunnene til at rivningen av Y-blokka har skapt omfattende protester de siste årene, er at bygningen ble utsmykket med Picassos to motiver «Fiskerne» og «Måken». Kunsten ble integrert i veggene, og framsto dermed som uatskillelig fra selve bygget. I utstillingen får du også se andre og mer ukjente prosjekter der Viksjø, Nesjar og Picasso samarbeidet, blant annet et museumsprosjekt fra Kiruna i Nord-Sverige.

Eksperimenter i betong

I tillegg til å samarbeide med kunstnere, jobbet Viksjø også med ingeniører for å utvikle nye materialer og teknikker. Dette resulterte i ulike betongtyper som Viksjø kalte Naturbetong, conglobetong og metallbetong.

I utstillingen blir du bedre kjent med Viksjøs samarbeid med Odd Tandberg og deres eksperimenter i conglo-betong. Uttrykket er fargerikt og unikt, og kan minne om samtidens abstrakte malerier. Conglo-teknikken ble brukt i fasaden på store byggeprosjekter som Norsk Hydro, men også i produksjon av stuebord.

Viksjø som kunstner

At Viksjø også malte er mindre kjent for mange. Under et opphold på Grini fangeleir under andre verdenskrig kom han i kontakt med flere inspirerende kunstnere, deriblant Hans Ryggen. I utstillingen vises et utvalg av Viksjøs egne malerier fra tiden før og etter Grini. Bildene viser Viksjøs tidlige eksperimentering med teknikker og uttrykk, noe som også ble sentralt i arbeidet med senere malerier og byggeprosjekter.