Hanna Andersen Butenschøn

Hanna Andresen Butenchøn var forfatter og skrev bøker, skuespill, essays og litterære studier under pseudonymet Helene Dickmar. 

Hun var opptatt av samfunnets forventninger til kvinnens plass og rolle på denne tiden, særlig på det borgerlige ekteskapsmarkedet. 

 
Da hun var 20 år, giftet hun seg med bankmannen Nils August Andresen Butenschøn, de fikk tre sønner og hjemmet deres på Skøyen Hovedgård ble et møtested for kunstnere og forfattere.  

Og, hun ga aldri opp sitt forfatterskap, men utga sine tekster under pseudonymet sitt. 

Hun skrev om kvinner, deres muligheter og om forventinger stilt til deres roller i samfunnet.  
Noen av kvinnene hun skriver om har et kunstnerisk talent som de ikke får mulighet eller lov til å utvikle.  

For eksempel i boka Psyche. En Kvindes Kjærligheds Historie fra 1906, nekter ektemannen sin kone å satse på sangen, og debutkonserten hennes blir en fiasko. Når hun oppdager at ektemannen har et barn i Wien, går hun fra ham, tar tilbake sitt pikenavn og blir sangpedagog.  

Romanen beskriver en ny og moderne tid. 

Andresen Butenschøn var også engasjert i Henrik Ibsens kvinneroller og bidro til den litterære resepsjonen av hans verker.   

Vi kjenner til at Andresen Butenschøn og Nørregaard brevvekslet, og hun sendte ofte tekstene sine til Nørregaard for å få hennes vurderinger. 

I dette bildet har Nørregaard brukt pastellkritt for å få frem de fine nyansene i Andresen Butenschøns kjole – de ulike tekstilene, det florlette stoffet, blomsterpynten og smykkene. 
 
Nørregaards portrett av Hanna fikk en sentral plass i det storslåtte middagssalongen på Skøyen hovedgård.