Vilthandlerbod

Forteller
Kolonitiden er i gang, og i byer som Antwerpen kan de som har penger forsyne seg av både kort- og langreist mat.  

Maleren, Frans Snyders mor, var kokk og Snyders selv var kjent som en matglad begersvinger. Kanskje vartet Snyders mor opp med et fat stekte bokfink, som de spiste hele og som de handlet hos en slik vilthandler. For her ligger, henger, flakser, galer og kvitrer alt som skal til for å lage et overdådig måltid. 

Slaktede og slakteklare dyr, tett i tett, i bod etter bod.  

Hva tenker en zoolog om dette? Her er Petter Bøckman fra Naturhistorisk museum i Oslo: 

Petter Bøckman
Denne måten å slakte på, i sånne små, åpne slakterier, dette er jo da en viltbod, men hvis du hadde da gått til stedet ved siden av, så hadde det kanskje vært et sted hvor de solgte gris og kalv, men det å slakte dem på markedet her, det var veldig lite helsosamt.

Med framveksten av større byer, med industrialiseringa, så gikk man bort fra denne måten å slakte på og opprettet slakterier nettopp for å få bukt med hygieneproblemet. 

Forteller
Denne viltboden tilhører det vi i dag kaller et våtmarked, en type tradisjonelle matmarkeder med slakt og ferskt kjøtt fra tamme og ville dyr - på samme sted.  

Petter Bøckman
Problemet med moderne våtmarkeder er at befolkningen per i dag er veldig, veldig mye tettere enn det den var før, så det å holde på denne gamle tradisjonen med disse ganske, i dette tilfellet ganske pittoreske våtmarkedene med en tett befolkning, det er å be om trøbbel.

Og veldig mye av disse store rundene med epidemier som vi har hatt i de senere årene, fugleinfluensa og svineinfluensa og MERS - og nå har vi altså korona .. og vi har hatt ebola-utbrudd i Afrika, vi har SIKA nede i Sør-Amerika og så videre, har gjerne sine utspring nettopp i disse våtmarkedene.  

Alle de store killerne i verdenshistorien, ting som svartedauen og tuberkulose og difteri og fanden og hans oldemor, er sykdommer som i utgangspunktet har smittet oss fra dyr.