Fra Kunstakademiet i København

Forteller
Mennesket og menneskekroppen har gjennom århundrer vært et viktig motiv i kunsten. Å kunne framstille kropper i bevegelse og i hvile, krevde årelange studier ved kunstakademiene.    

Kunstakademiet i København, rundt 1827.  

To unge studenter i arbeid blant gipsavstøpninger av verdenshistoriens ikoniske skulpturer.  

På denne tiden må akademistudentene gjennom flere nåløyer før de kan kalle seg kunstnere. De to unge studentene her kjenner seg kanskje like små som Knud Baade fremstiller dem, små under idealene som skulpturene representerer.   
  
Først etter litt trening fikk de slippe inn til skulpturene i gipssalen. Her kan de lære av fortidens kunstnere. Muskelspill, blikkretning, balanse mellom det å bevege seg forover og å stå stabilt – hvordan få til alt dette?  

Studentene kan snu og vende på skulpturene som er plassert på plater oppå soklene. Hvordan faller skyggen når skulpturen ses fra en annen vinkel? Ja, da er det bare å vri litt på platen.  

For den viderekomne studenten var det levende modell som gjaldt, vanligvis en naken mannlig modell som sto helt stille mens flittige studenter tegnet under lampene.