Skrik

Forteller: 

Maleren Edvard Munch fortalte en gang at han en kveld hadde gått bortover veien med to venner i det sola gikk ned. 

Plutselig ble himmelen blodrød!

(Lyd av dramatisk musikk)

Skyene så ut som blod, syntes Munch. Vennene hans gikk videre, men Edvard Munch ble stående igjen alene.

Kjemperedd!

Han sa at det var som om han hørte et stort skrik gjennom naturen.

Stemme: 

Et skrik gjennom naturen? 

Forteller: 

Ja, han beskrev det sånn. 

Stemme: 

Slik?

(Lyd av at hen skriker)

Forteller:

Ja, kanskje? Det kan jo også være sånn, at du åpner munnen og skriker så høyt du kan, men uten å lage en lyd?

Som om du har skriket inne i deg, og bare viser det med kroppen og ansiktet?

Får du det til?

Prøv!

Stemme:

(Ld av at hen prøver å skrike uten lyd)

Forteller:

Ja, noe sånt! Og vet du hva?

I 1994 ble Skrik stjålet. 

(Lyd av alarm)

Stemme: 

Næææææh!

Forteller: 

Ja, det er helt utrolig!

Heldigvis kom det tilbake igjen, og i dag er det et av de mest kjente bildene i hele verden!

Det finnes til og med som en egen emoji. Hva hadde Edvard Munch tenkt om det, tror du?