Vinternatt i Rondane

Forteller:

I påsken 1899 tar den den da 30 år gamle maleren Harald Sohlberg toget fra hjembyen Kristiania nordover mot Trondheim. Sohlberg er et friluftsmenneske, og han skal ut på en skikkelig fjelltur - i Rondane. En iskald natt har Sohlberg en sterk naturopplevelse i det blå månelyset, en erfaring som han noen år senere beskriver i et brev til moren sin:

Skuespiller leser fra brev:

«Fjellet i vinter gjør en taus, grepet, man føler noe av det samme innunder en veldig kirkevelvning, bare tusen ganger sterkere».

Forteller:

På toget tilbake til Kristiania tar han frem en konvolutt og tegner den første skissen av fjellmassivet med de to toppene.

Torbjørn Ekelund:

D​a Harald Sohlberg så det motivet han maler i Vinternatt i Rondane for første gang så må det ha vært noe i den opplevelsen som har fortalt han noe helt spesielt, om naturen selvfølgelig, men antagelig også om noe mer - om eksistensen eller om hva det innebærer å være et menneske.

Forteller:

Dette er Torbjørn Ekelund, forfatter av naturbøker og redaktør for nettmagasinet Harvest.

Torbjørn Ekelund:

​Så jeg tror nok at, det er så jeg ser bildet, det er et bitte lite menneske som får et lite innblikk i noe veldig stort og som etterpå går rundt og lurer på hva var det jeg så og hvordan skal jeg klare å formidle det til andre.

Forteller:

Sohlberg gjør mange forsøk på å fange følelsen han fikk i måneskinnet, og i 1914 blir maleriet du kan se foran deg ferdig, 15 år etter at Harald Sohlberg fikk åpenbaringen sin der ute, en vinternatt i Rondane.