Sverre Fehn - rom for kunst

Forteljar
«Det gjelder å gi form til det som allerede er i oss» sa arkitekt Sverre Fehn - som er Norges mest anerkjente arkitekt både nasjonalt og internasjonalt. Fehn mottok mange prisar og utmerkelsar for arbeidet sitt, blant anna «arkitekturens nobelpris», Pritzker-prisen.

Per Olaf Fjeld, som er professor i arkitektur og som i mange år arbeidde tett på Sverre Fehn, fortel at naturen alltid var viktig for Fehn:

Per Olaf Fjeld
Du kunne se måten han hugget ved på, du kunne se måten han vendte seg mot lyset og vinden og forstod hvor disse tingene kom fra, så det var en naturlig del av ham denne respekten for det. Men arkitekturen hans skulle på ingen måte kopiere naturen, den skulle ikke fortelle noe naturen hadde, men det arkitektoniske rom skulle komplementere naturens rom. Og i det skulle det oppstå et samspill sånn at begge på mange måter ble sterkere.

Forteljar
Å fanga lyset var gjennomgåande for alle prosjekta til Sverre Fehn. Difor er Fehn sine museumsbygg ikkje alltid like enkle å stille ut i. I staden for å laga lukka utstillingsrom, valgte han bygningskonstruksjonar som slepp lyset inn.

Per Olaf Fjeld
Kanskje det klareste eksempelet på den presisjonen det er Venezia-paviljongen. Du går inn i Venezia-bygningen og den kler deg naken. Du blir ikke tatt av arkitekturen, men dine tanker begynner å vandre om deg selv og hva du er nå og ikke er.

Forteljar
Bygningane hans virkar på oss, slik han også ville at kunsten som var stilt ut i bygningane, skulle virka på oss. I tillegg til at han teikna fleire museumsbygg, var Sverre Fehn også utstillingsarkitekt.

Per Olaf Fjeld
Fehn var jo veldig opptatt av objektet, og han var veldig seriøs på det å stille ut rent generelt, fordi han mente at ethvert objekt hadde et liv, og det livet det måtte man respektere.

Måten det ble utstilt på skulle bringe frem sjelen i objektet selv.

Forteljar
Sverre Fehn er referanse for ein heil generasjon norske arkitektar. Han var professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo frå 1971-2004, og brukte like mykje tid på å undervise som på å lagne bygningar og utstillingar.

Martin Dietrichson jobba fleire år saman med Sverre Fehn, og var også ein av Fehn sine elevar på arkitekthøgskolen:

Martin Dietrichson
Han har nok hatt en veldig sterk påvirkningskraft på mange unge arkitekter. Forelesningene hans var alltid smekkfulle, han underviste nok på en veldig annen måte enn alle andre, og studentene elsket ham. Og du kan spørre arkitekter som er femti, eller seksti eller sytti, og alle vil trekke ham fram som den mest unike læreren de har hatt.