Blikk (synstolkning)

Beskrivelse 

Blikk  

Kunstnere: Irma Salo Jæger, Sigurd Berge, Jan Erik Vold 

År: 1970 og 1990 

Installasjonen er en hengende skulptur der rammeverket er fem aluminiumskuber med store firkantede pleksiplater inni, hvor det er trykket store og små sirkler i primærfargene blå, gul og rød. De roterer rundt sin egen akse montert via kubenes hjørner i taket. Fargene reflekteres på veggene rundt, og bevegelsene spiller opp til lydkunsten, poesien og musikken i rommet. 

Forteller:  

BLIKK, samarbeidet mellom billedkunstneren Irma Salo Jæger, poeten Jan Erik Vold og komponisten Sigurd Berge, skulle bombardere sansene med lys, skulptur, poesi og høyteknologisk lydkomposisjon. Verket fra 1970 var ikke ment for å vare, og måtte settes sammen igjen del for del. Elektroakustisk komponist, og dessuten gitarist fra det norske punkrockbandet KJØTT, Jøran Rudi, rekonstruerte Sigurd Berges lydverk og forteller.   

Jøran Rudi:  

Sigurd Berge var en av de fire komponistene i Norge som var helt i fronten på å begynne å bruke elektronisk musikkteknologi og som flere andre, som Arne Norheim og Kåre Kolberg, så reiste han mye i Europa, særlig Nederland, Polen, kanskje også til Paris, for å se hva de drev med der. Og så kom han hjem med masse kunnskap og verktøy. Hva slags maskiner hadde de, og hva slags utstyr var det de brukte?  

Han skrev utførlige lister over det!  

Hva var komposisjonsmetodene, hva var det denne teknologien gjorde mulig å gjøre?  

Og musikken hans i BLIKK er da grovt sett delt i to typer, det ene er naturlyder, bygdebøkene fra Gudbrandsdalen forteller om en guttunge som lå på en stein ute i Lågen og hørte på vannet. Det tok han med seg inn i BLIKK, det - også noen fugleopptak.   

Vi hører at det er ikke bare et opptak og ferdig med det, men det er lagvis, det er mange lag oppå hverandre, de er behandlet litt forskjellig, det blir noe slags dybde og utvikling i det som gjør det tydelig at dette her, det har han gjort noe med.  

Den andre type musikk som han bruker i «Blikket», det er elektronisk musikk og da er det igjen, akkurat som «Blikket» sjøl, systemer som utfolder seg. Da er det elektronisk utstyr, noen sekvensere, noen filtre, noen båndopptagere som gjør det mulig for han å lage flere lag med rytmer for eksempel, som utspiller seg over tid.   

Alt dette her finner man naturlyden og den elektroniske lyden finner man annenhver gang, blandet med Jan Erik Volds lesning av egne dikt.   

Det er musikken i BLIKK.