Søppelmannen (Mannen som aldri kastet noe)

Forteller
Du står nå i en sovjetisk, kommunal leilighet, en såkalt kommunalka. I denne boligen som før den kommunistiske revolusjonen huset en enkelt familie bor nå mange familier trangt mellom de tynne veggene.

Akkurat denne leiligheten er som et museum, med hyller og montre fylt av ubrukelige ting. Alt er manisk ordnet, nummerert og utstyrt med merkelapper, noen av dem knytter seg til et minne: «Jeg fanget den under bordet på kjøkkenet», står det for eksempel på lappen til en død bille.

Mannen som bodde her viet livet til en fiks idé: å skape et museum av søppel - en parallell virkelighet, langt unna sovjethverdagen. Han blir kalt Søppelmannen. Hvem var han?

Svaret finnes i pappfolderen på hyllen over den grå brisken. «Han levde helt alene og tilbragte all sin tid i rommet sitt». «Hva han gjorde på rommet, var det ingen av beboerne i den overfylte fellesleiligheten som visste», kan man lese.

Ilya Kabakov emigrerte til USA før Sovjetunionen kollapset.

For Kabakov var søppel «substansen av det sovjetiske livet». Det var overalt. Han omtalte også Sovjetunionen som den første moderne sivilisasjonen som endte på historiens søppeldynge.

Med denne installasjonen har Kabakov skapt et monument ikke bare over et feilslått politisk eksperiment og et tapt imperium, men også over de av oss som ikke klarer å gi slipp på ting – og minnene vi knytter til dem.