Hovren Gåetie

Sissel M Bergh:

Teltduken da, den er liksom himmelen og ildstedet er sola, eller hjertet vårt, altså den ilden som holder oss i live da.

Forteller:

Sissel M Bergh, sørsamisk kunstner. Hovren Gåetie, elghudhytta.

Sissel M Berg:

Elghud, det heter «hovre hovde» og det som er litt pussig, det er jo at du har masse himmelbegrep som er knyttet til den her lærhuden, altså himmelen som hud!

Hvis du noen gang har vært med på å slakte elg, og får av huden og så ser du på innsiden og bretter den ut, så er det som å se rett opp i himmelen, den er så knallblå! Det er helt som en sommerdag, liksom. Der de ikke har klart å få vekk fettet, er som sånne fine fettskyer. Så den er rett og slett som en himmel og elgen er jo det største dyret ikke sant, og du får en ganske stor teltduk!

Når den er tørka, så kan du olje den med dyrefett og da er det som en sånn regnduk rett og slett, og du kan se himmelen. 

Det finnes jo sånne, bergkunst, altså sånne som er banka inn, skulle jeg til å si, der finnes det sånne elg som har noe som ser ut som et hus inni seg og jeg tenker jo at det her, som er det samiske, sørsamiske stjernebildet som handler om den her himmelske jakten da, når elgen kommer opp og går over stjernehimmelen gjennom natta, og så kommer jegerne og skal prøve å treffe.

Men de treffer aldri, fordi Nordstjerna står i veien og egentlig må den aldri dø, for den jakten må bare vare og vare for det er dét; hvis man skyter elgen, da går verden under.