Thonetbukett

Lærer i møbelsnekkerfag Svein Anders Tjernsbakk forteller:

Svein Anders Tjernsbekk 
Trevirke representerer jo noe av det mest bærekraftige materialet vi har her på kloden.

Materialet tre er jo brukt i møbeldesign gjennom lang tid. Og vi ser at tre har noen utfordringer i kvaliteter. Man opplever at møbler blir skadet, det blir ødelagt. Men det kan være deler i møbler som fortsatt har god kvalitet og bærer, eller representerer, håndverk som ville vært synd hvis møblet ble borte bare fordi det oppstod en skade. Så det å kunne bruke deler av et møbel til å gjenskape et nytt møbel, kall det redesign eller ombygging, så har møbler i tre en stor mulighet.

Her har man skapt en bukett ut av ett materiale. Hvor man har klart å bøye treet i ekstreme, krappe kurver, og noe som viser kvaliteten i treet ...

Denne Thonet-stolen har vel de fleste som har vært på kafé, sittet i et visst antall ganger. Den er den stolen, som det er produsert flest av vel, må være, med over 50 millioner eksemplarer av kaféstolen Thonet, som i sin tid var revolusjonerende, fordi den var vel den første flatpakka stolen ...

Det er nok ikke tilfeldig at Thonet valgte bøk til sin møbelproduksjon, for bøka er det tresorten som har den beste bøyefastheten, som vi sier i faget. At den har størst muligheter for bøying.

I Thonet-stolene var det hovedsakelig tre og veldig lite annet materiale som ble brukt. Den eneste sammenhengen er jo der de få delene ble satt sammen, hvor det ble brukt metall, men de utgjør jo en svært liten del av selve møblet. Det gjør jo at man i stor grad kan bruke gjenbrukbare materialer i erstatningen og bærekraftige materialer ved at tre er fornybart. 

Kreativitet i tre er noe av det som fascinerer meg mest, fordi jeg kjenner treets kvaliteter og utfordringer. Og da se Thonet-stolen og buketten som ivaretar det unike som er skapt opp gjennom tiden, og som minner oss på i dag: Hva var skapt før? Hva har vi mulighet til å skape i dag og kunne inspirere neste generasjon til å hente skapelse ut av naturen.