Quarantania, Personages, & Louise Nevelson

Forteller

På 1950-tallet etter å ha flyttet fra Paris til New York, begynte Bourgeois å jobbe med skulptur. Med Personages-skulpturene eksperimenterte Bourgeois med tre som materiale, og skar ut stykker av sedertre som var til overs fra byggingen og reparasjonen av et vanntårn på taket av leilighetsbygningen hennes. Skulpturene er vertikale, totemlignende verk.

Elin-Therese Aarseth

Etter hvert som hun utviklet Personages-serien, aå ble hun også interessert i mulighetene for å stable eller snu elementer på en sentral stang. Hun malte dem også i forskjellige farger, sånn som vi kan se i Quarantania.

Forteller

Dette er Elin-Therese Aarseth, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet.

Elin-Therese Aarseth

Bourgeois sine Personages-skulpturer kan spores tilbake til historiske avantgardekunstnere som Pablo Picasso, men de passer også godt inn med samtidsskulpturen i New York School, og spesielt arbeidene til den amerikanske billedhuggeren Louise Nevelson som du kan se i rommet ved siden av her...

Forteller

Louise Bourgeois og Louise Nevelson møttes på 1950-tallet i New York. Det var 12 års aldersforskjell mellom dem‚ men i løpet av en tiårs periode så de mye til hverandre.

Elin-Therese Aarseth

De var gode venner, utvekslet ideer og verkene de produserte på 1950-tallet har mange likhetstrekk. De jobbet feks begge med å sette sammen skulpturer av trestykker, ofte malt sorte.

Nevelson eksperimenterte med assemblage-teknikken; hun brukte forskjellige typer gjenstander som hun hadde funnet, det kunne være nøkler, briller, ulike typer stoff, og kasserte metall- og trestykker, som hun kombinerte til figurer.

Både Nevelson og Bourgeois sin kunstneriske praksis overskred den tradisjonelle ideen om kunst i samtiden. Deres skulpturelle praksis var performativ, og de var begge opptatt av å ha en fysisk dialog med publikum og rom.

Begge eksperimenterte med teater og scenekunst, sannsynligvis inspirerte de og hjalp hverandre også.