Gutt spiller fløyte

Forteller
Dette er et av den nederlandske maleren Judith Leysters mest ikoniske malerier. Leyster var trolig det første kvinnelige medlemmet av malerilauget i Haarlem, der hun ble registret i 1633 og på 1630-tallet drev hun sitt eget atelier, med flere lærlinger. Sjangermalerier som viser mennesker som fester, maler eller spiller musikk, preger motivkretsen hennes. 

Simen Kallevik Nielsen, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet, forteller mer:

Simen Kallevik Nielsen
Og her befinner vi oss midt i et musikalsk mysterium. Vi vet ikke hvem denne gutten som spiller fløyte er, eller om han i det hele tatt forestiller en virkelig person. Kanskje er maleriet snarere en allegori over musikken selv, eller over hørselssansen.  

Dette er en populær sjanger i samtiden, og tolkningene er mange. Det som derimot er sikkert, er at bildet viser hvor dyktig og original Leyster er som kunstner. 

Forteller
Hun arbeidet med en så presis og overbevisende stil at hun lenge ble forvekslet med den berømte maleren Frans Hals.

Simen Kallevik Nielsen
Først på 1800-tallet ble identiteten hennes avdekket – og i 1893 fikk dette maleriet sin rettmessige attribusjon.  

Også signaturen hennes er karakteristisk: ofte en J og en L, etterfulgt av en strek som ender i en stjerne. Som en visuell lek med etternavnet hennes – Leyster, ledestjerne – som man kan skimte på munningen til fløyten på veggen. 

Forteller
Bildet preges av en umiddelbar realisme – dette føles som et levende øyeblikk. Samtidig finnes det detaljer som skaper uro: 

Simen Kallevik Nielsen
Måten gutten lener seg bakover mot stolryggen på, der den øverste tverrstangen er brukket, gjør at man nesten blir nervøs for at han skal falle. Kombinasjonen av et blåseinstrument som fløyte, sammen med strengeinstrumenter, er særlig interessant. I samtiden ble disse instrumenttypene oppfattet som harmoniske motsetninger.  

Guttens i bildet ser ikke på oss, men blikket han det søker mot lyset. Kanskje er det tonene han selv lager, som løfter blikket hans oppover – mot høyere sfærer, slik filosofene mente musikken kunne åpne for.