Den hellige Frans av Assisi trøstes av to engler

Forteller
Orsola Maddalena Caccia – eller Søster Orsola, som hun blir kjent som etter at hun slutter seg til Ursuliner ordenen, er en av de kvinnelige kunstnerne kunsthistorien lenge overså, og først senere gjenoppdager.  

Hun tilbringer store deler av livet i kloster, der hun beveger seg vekselsvis mellom bønn og kunst.  

Vi kjenner også til Andre nonnemalere, sliksom Plautilla Nelli fra midten av 1500-tallet, men få har en så omfattende produksjon som Orsola. 

Simen Kallevik Nielsen, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet, forteller mer: 

Simen Kallevik Nielsen
Hun blir født Theodora Caccia i 1596, som datter av kunstneren Guglielmo Caccia. I 1620 avlegger hun klosterløftene sine og tar navnet Orsola. Fem år senere flytter hun inn i et nonnekloster som ble grunnlagt av hennes egen far. Faktisk ender faren med å sende alle sine seks døtre til det samme klosteret. 

Orsola lærer håndverket som assistent for faren. Hun arbeider ofte med fargelegging eller maler mindre figurer i hans komposisjoner. Etter hvert etablerer hun sin egen kunstneriske praksis innenfor klostermurene.  

Hun tar imot egne elever og lærlinger, og produksjonen hennes spenner fra stilleben og portretter til større altertavler. 

Forteller
Frans av Assisi trøstet av to engler tilhører den mest formelle sjangeren Orsola arbeidet innenfor – og i dette maleriet ser vi det som i dag antas å være et samarbeid mellom far og datter. 

Simen Kallevik Nielsen
Vi ser den berømte fattigdomshelgenen synke sammen etter å ha mottatt sine stigmata, avtrykkene av Kristi sår i hender og føtter. Motivet blir populært mot slutten av 1500-tallet for å fortelle om Kristi lidelseshistorie. 

Ifølge Lukasevangeliet blir Kristi kropp støttet og trøstet av en engel. Dette peker fram   mot det berømte Pietà-motivet, der den døde Kristus hviler i Marias armer. Det er nettopp denne speilingen vi møter i Orsolas maleri.  

Bildet uttrykker ideen om Frans av Assisi som Alter Christus – en annen Kristus. Så lik Frelseren i liv og gjerning at han fremstår som det nærmeste mennesket kommer et levende bilde av Kristus selv.

Forteller
I maleriet former kroppen til Frans til noe som ligner et levende krusifiks, som er et bilde på korsfestelsen.  

De to elegante, nærmest androgyne englene holder kroppen og hodet hans varsomt, nesten ømt, som om de allerede vet at frelsen han håper på, er nær.  

Som om den allerede er et fullbyrdet faktum.